– Jeg tror flere utenlandske investorer vil få øynene opp for norske naturressurser, sier Oldrik Verloop, administrerende direktør i Aquila Capital til Bergens Tidende.

Siden 2011 har det tyske investeringsselskapet kjøpt opp vannkraftverk etter vannkraftverk i Norge.

I tillegg kjøpte selskapet i fjor majoritetsposten i Midtfjellet Vindpark på Stord, da flere norske kraftselskaper solgte seg ut etter store tap.

– Norge har stabile politiske og regulatoriske forhold. For en langsiktig investor som tror at mer fossil energi skal byttes ut med fornybar, finnes det gode muligheter her, sier nederlenderen som styrer det tyske selskapet.

Fakta

Aqila Capital

  • Ble etablert i 2001 og investerer i fornybar energi over store deler av verden.
  • Selskapet har 200 personer ansatt på åtte kontor i Europa, Asia og Australia og forvalter mer enn syv milliarder euro.
  • Har de siste årene overtatt hele eller deler av flere småkraftselskap i Norge.
  • Drifter 90 vannkraftverk, og sitter med retten til å bygge ut mer enn 100 nye kraftverk i Norge.

– Mindre lønnsomt med fornybart

På Bergen Næringsråds fornybarkonferanse onsdag, var det imidlertid ikke alle som var overbevist om at det å investere i fornybar energi blir lønnsomt de neste årene.

– Marginen fra kraftproduksjon er under dramatisk press, sier Karl Magnus Maribu, senioranalytiker i DNB Markets.

Han peker på at mange selskaper i dag sliter med å nå de målene de satte seg for bare få år siden.

– Flere har inntekter rundt halvparten av forventning og mange prosjekter sliter med å betjene forpliktelser, sier han.

Grunnen er fallende kraftpriser.

– Samtidig er markedet for elsertifikater i ferd med å kollapse, noe som gjør det mindre lønnsomt å bygge ut mer fornybart, sier han.

Elsertifikatordningen i Norge er en støtteordning som i utgangspunktet skal bidra til økt utbygging av fornybar energi frem mot 2020.

Når prisen på sertifikatene – som i praksis er merverdien utbygger får ved å bygge nye fornybare kraftverk – faller, blir det mindre interessant å investere.

Etterlyser svar om elsertifikatene

Veerlop i Aquila Capital har ikke mistet motet, til tross for lave kraftpriser og dårlig lønnsomhet.

– Det krever selvfølgelig mer disiplin når det kommer til kostnader i utbyggingen, men vi tror vi likevel kan gjøre det lønnsomt, sier han.

Han mener det er viktig at myndighetene nå bestemmer seg og gir et klart svar på om de vil utvide elsertifikatordningen, eller om den avsluttes som opprinnelig planlagt i 2020.

– Forutsigbarhet er alltid viktig. Samtidig er det en fordel for oss at mye av pengene vi investerer er fra pensjonsfond og andre som er langsiktige og krever moderat avkastning, sier han.

Vil ha en annen støtteordning

Maribu i DNB Markets mener det er krevende å se for seg lønnsomhet for fornybar energiutbygging i Norge fremover, med mindre myndighetene fortsetter å ta grep – også etter 2020.

– Men her er det viktig at man er visjonær og langsiktig. Å utvide dagens ordning i noen år til, er ikke løsningen, tror jeg.

Han peker at prissvingningene i dagens elsertifikater gjør det uforutsigbart og krevende for både utbyggere og de som skal finansiere utbyggingen.

Maribus tror heller ikke kraftmarkedet alene vil gjøre fornybar energiutbygging lønnsomt.

Selv peker han på nye langsiktige mål, i sammenheng med en auksjonsbasert støtteordning som det beste alternativet.

– Man kunne sett for seg at prosjektene som byr lavest pris, vil få en fast støtte i 15–20 år. Da vil risikoen for både utbygger og investor være lave, gitt at de klarer å estimere kostnadene rett, sier han.