Den kan komme allerede denne uka, ifølge avisa New York Times. Trump jobber med å finne ut om han skal trekke USA fra avtalen som er ment å redde jordas klima.

Alternativet er trolig å bli værende i avtalen, men svekke USAs mål om utslippskutt.

Begge utfallene vil være negative for arbeidet med å bekjempe den globale oppvarmingen, fastslår forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning.

– Men det er langt verre hvis USA går ut av avtalen, sier han til NTB.

Møte i Bonn

Mens Trump og hans medarbeidere vurderer avtalen, er klimaforhandlere fra hele verden samlet i Bonn i Tyskland. De begynte mandag en ny runde samtaler om gjennomføringen av Parisavtalen.

Dette er det første møtet med klimaforhandlinger etter at Trump overtok som president. USA har sendt representanter til møtet, men langt færre enn det som har vært vanlig.

Fakta

Parisavtalen

  • Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
  • Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
  • I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
  • Avtalen trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016.

– Spekulasjonene vi hører fra Washington er åpenbart det vi tenker mest på nå, sier Maldivenes miljø- og energiminister Thoriq Ibrahim til nyhetsbyrået AFP.

Ibrahim er en av deltakerne på Bonn-møtet. Store deler av Maldivene risikerer å havne under havets overflate som følge av klimaendringene. Hvor landets innbyggere i så fall skal bo, er uklart.

– Motstandere har overtak

Selv om det fortsatt er uklart hva Trump vil gjøre, er det kommet signaler som tyder på at han vil trekke USA fra Parisavtalen.

Blant presidentens nærmeste medarbeider er det delte meninger om saken. Men avisa Washington Post skrev nylig at motstanderne av avtalen har fått et overtak.

Dette har i så fall skjedd til tross for at motstanderne trolig er i mindretall. Sjefstrateg Steve Bannon og sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, vil droppe avtalen. Men både utenriksminister Rex Tillerson, energiminister Rick Perry, Trumps datter Ivanka og hennes ektemann Jared Kushner skal ønske en annen løsning.

Også representanter for en lang rekke andre land og mange store selskaper har bedt Trump om å bli værende i avtalen. Selv store amerikanske olje- og kullselskaper mener dette vil være bedre enn å droppe den.

Mål må skjerpes

Kallbekken forventer store konsekvenser for klimaforhandlingene uansett om USA går ut av Parisavtalen eller svekker sitt utslippsmål.

– Det vil skape større rom for de landene som ønsker en mindre ambisiøs avtale, sier han.

Parisavtalen fungerer som et rammeverk for frivillige mål om utslippskutt som verdens land selv har fastsatt. Skal avtalen effektivt dempe risikoen for katastrofale klimaendringer, må utslippsmålene skjerpes kraftig i årene som kommer.

Men hvis USA gjør det stikk motsatte, kan også andre land miste motivasjonen for å skjerpe målene.

– Det er dette jeg er mest bekymret for, sier Kallbekken.

Hvis USA går ut av avtalen, tror han Kina til en viss grad kan få en lederrolle i kampen mot klimaendringene.