Dagens klimamodeller produserer data for så store geografiske områder at de ikke tar hensyn til de lokale forskjellene, og gir dermed ikke gode svar når en enkeltkommune skal planlegge for klimaendringer.

Fakta

Hordaklim

  • Treårig prosjekt med oppstart våren 2015
  • Budsjett på 5,5 millioner kroner. Hovedsakelig finansiert av Regionalt forskningsfond for Vestlandet, Hordaland fylkeskommune og Uni Research
  • Uni Research Klima leder prosjektet, mens Hordaland fylkeskommune er prosjekteier
  • Partnere: Bergen kommune, Osterøy kommune, Kvam Herad, Kvinnherad kommune, Tryg Forsikring, Fylkesmannen i Hordaland og Nasjonalt senter for klimaservice

– Kommunene ønsker et bedre beslutningsgrunnlag og målet med Hordaklim er å gi dem denne kunnskapen, prosjektleder Erik Kolstad hos Uni Research Klima.

Overrasket

Selv om arbeidet ikke har pågått lenge, har Kolstad rukket på å bli overrasket over hva kommunene trenger av kunnskap.

– Ta skredfare som et eksempel. Det har vært overraskende for oss som forskere å se hvilke retningslinjer kommunene jobber etter i dag. Det tas ikke hensyn til fremtidige klimaendringer, med unntak av dersom NVE spesifikt har gått inn i et område og laget flom- og skredkart.

Han mener vurderingene som gjøres fremstår som veldig skjønnsbaserte.

– Utfordringen er at de ikke har god nok tilgang til klimadata og må ta avgjørelser basert på dagens situasjon.

Viktig for små kommuner

Bergen og Osterøy er to av kommunene som deltar i prosjektet. Begge fremhever faglig nettverk og økt kompetanse til bruk i offentlig planlegging som årsak for deltakelsen.

– Vi er en liten kommune og det er gull verdt for oss å dra nytte av den kunnskapen som større kommuner og forskningsmiljøene har, forteller Laura Ve, seksjonsleder for plan i Osterøy kommune.

Hun får støtte av seniorrådgiver Per Vikse hos Bergen kommune.

– Det er viktig å være med i nettverk og ha denne møteplassen med forskning, næringsliv og forvaltning

Alle er opptatt av vann

Forsikringsbransjen i Norge har på fem år betalt ut fire milliarder i erstatning for vannskader. Nye analyser tyder på at det skal bli verre i fremtiden.

Nedbør er derfor et område alle deltakerne i Hordaklim er opptatt av.

– Vi trenger å vite mer om mengde og intensitet i nedbørsmengde. Det er viktig for å sikre mot ras, flom og overvannshåndtering, sier Vikse.

Første nedbørsmålere

Som et ledd i arbeidet, har flere nedbørsmålere blitt utplassert i tilknytning til Lonevågvassdraget på Osterøy.

– Det er gjort fordi det i dag ikke finnes nedbørsmålere på Osterøy. Når vi driver planlegging må vi ta utgangspunkt i værdata for Bergen.

Det kan være problematisk fordi Hordaland har store interne forskjeller i klima.

– Med lokale data kan forskerene finjustere modellene som gir oss nedskalerte data av klimaframskrivingene.

 – Kan prissette forsikring bedre

En bransje som er spesielt opptatt av klimautvikling er forsikringsbransjen.

– Risikobildet vi ser fremover, innebærer at klima endrer seg til det verre. Det kan gi dramatiske konsekvenser og store skader, sier Ole Irgens kommunikasjonssjef i Tryg Forsikring.

Irgens sier klimarisiko kan påvirke hvordan forsikring prises.

– Det gjør vi allerede i dag, men det er klart at når du får mer innsyn i klimaframskrivinger, så kan du lage et mer presist risikobilde og dermed prise forsikringer ulikt. Vi ønsker å kunne kartlegge risiko så detaljert som mulig, og presise klimamodeller er dermed til stor hjelp for oss og våre kunder.