Konsulentbyrået har regnet ut hva som skal til av strømforsyning i Europa i 2045 for å nå klimamålene. Vind får en helt sentral rolle.

Kilde: Ecofys

– Det er mulig, men det avhenger av fleksibilitet og sammenkobling i nettet. Vi har ikke noe alternativ, jeg mener at vi er i stand til å håndtere det hvis vi er villig til å designe systemet som en helhet, sier seniorkonsulent Michiel Müller i Ecofys.

Samarbeid må til

Utfordringen med vindkraft er blant annet den store variasjonen i produksjonen. Müller mener dette kan løses om de europeiske landene samarbeider om utviklingen av nettet.

– Vi må finne en måte å effektivt bruke og flytte elektrisitet. Man må definere en ny rolle for vindkraft som en av primærkildene i energimiksen, sier han.

Mesteparten av vindkraften vil være til havs, ifølge Ecofys. For å møte strømbehovet i 2045, må 230 GW komme fra havvind. I dag utgjør havvind 12,6 GW i Nordsjøbassenget, det baltiske hav og irskesjøen.

Energikilder i 2045. Kilde: Ecofys

Müller innser at det er et krevende mål, men mener det er mulig å få til.

– Dette er nødvendig, det er noe vi må gjøre for å møte klimautfordringene. Hvis ulike land og myndigheter sammen anerkjenner at det må til, er vi i stand til det. Samtidig faller prisen på offshore vind fort, vi høster erfaring underveis og industrien modnes. Det skjer en oppskalering av havvindindustrien nå, og gitt de rette strukturene kan jeg ikke se hvorfor vi ikke kan møte denne utfordringen, sier han.

Peker i riktig retning

I dag installeres det cirka 2 GW havvind i året. Installasjonstakten må dobles, om målet på 230 GW i 2045 skal nås.

Müller mener vi er på rett spor for å kunne nå målet.

– Det er mye bevegelse i industrien. Reduksjonen i pris hjelper, og vi ser en økende politisk vilje til å gjennomføre Parisavtalen. Nordsjølandene har forpliktet seg til å jobbe sammen og nettselskapene tar ansvar. Mange endringer peker i riktig retning, samtidig er det mye arbeid som må gjøres for å møte utfordringene. Noen fundamentale endringer er også nødvendig for å nå målet.

– Hvilke endringer?

– Vi må ha et sterkere og mer forpliktende internasjonalt samarbeid. Årsakene er blant annet arealplanlegging, man må være nøye med hvor vindparkene bygges både med tanke på miljøet og på kostnadseffektive lokasjoner. Også når det gjelder utbygging av strømnettet må vi ha et internasjonalt samarbeid for å utarbeide langsiktige planer som kan gi en effektiv utrulling. Mengden av produksjon som kan følge etterspørsel minker når vi faser ut kull og gass og erstatter det med vind og sol. Vi trenger større fleksibilitet i systemet for å matche tilbud og etterspørsel.

Norges rolle

En del av utfordringen er å designe den mest kostnadseffektive måten å bygge ut et effektivt strømnett i Nordsjøen, mener Müller.

– Vi må ha et rammeverk som gir insentiver til alle aktørene til å bygge ut nettet. Slik er det ikke i dag, sier han.

Vannkraften i Norge og Skandinavia vil spille en viktig rolle for fleksibiliteten til systemet. Müller mener Norge også kan ha en viktig rolle i utviklingen av havvind i seg selv.

– En av mulighetene er flytende vindturbiner, som allerede har vært prøvd ut i Norge. Det er begrenset med grunt vann i Nordsjøen, og vi må se på muligheten for å utvikle turbiner i dypere vann.

– Realistisk

Direktør John Olav Tande i Nowitech, og sjefforsker på havvind ved SINTEF, mener det er mulig å bygge ut 230 GW havvind til 2045.

– Det er helt innenfor det man kan få til. Vi har også sett en betydelig kostnadsreduksjon på offshore vind i det siste, som gjør dette mer realistisk. Det vil være tekniske og markedsmessige utfordringer, men det er realistisk, sier han.

I et scenario med hundre prosent dekning av elforbruket fra fornybare energikilder i Europa, vil utbygging og drift av nettet trolig være den største utfordringen, mener Tande.

– Man må bygge ut et kraftig nett med mye kapasitet mellom land i Nordsjøen, og bruke norsk vannkraft til balansering. Man må også iverksette andre tiltak i kraftsystemet for å sørge for stabil drift, slik som andre typer energilagre. Dette er også mulig, men krever nye tekniske og markedsmessige løsninger som gjør at kraftsystemet fungerer stabilt, sier han.