Solceller i privatboliger blir stadig mer populært, men lagring av energien ved hjelp av batterier eller vannbåren varme er både utfordrende og svært plasskrevende. Det har forskere ved universitetet i Ås nå funnet løsningen på.

– Det har vært boret en del etter grunnvarme de siste årene. Men borehullene blir ofte kaldere og kaldere etter hvert som man henter ut varme, og varmepumpene får dermed mindre og mindre å jobbe med, sier Petter H. Heyerdahl.

Førsteamanuensen ved NMBU i Ås står i et skur på campus og ser ned på 20 energibrønner i bakken foran seg. På taket over hodet hans er det montert 64 kvadratmeter med solfangere.

Men i tillegg til å varme forbruksvann som vanlige solfangere, skal solenergien bidra til romoppvarming.

Tilpasset norsk klima

– Mens andre geotermiske anlegg kjører konstant på kreditt, og mister effekt eller får permafrost i bakken etter en del år, fyller vi i stedet opp kontoen på forhånd ved å sende solvarme ned i grunnen. Om sommeren går varmtvannet fra solfangerne ned i grunnen og varmer denne opp, før det returnerer til taket for gjenoppvarming. I den kalde årstid hentes varme i grunnen likt et vanlig geotermisk system. På den måten løser vi problemet med kalde brønner og får samtidig lagret den flyktige solvarmen, forklarer Heyerdahl.

Det ble boret totalt 20 energibrønner i grunnen. Foto: Petter H. Heyerdahl.

Teknologien i prosjektet, som har kommet til liv med hjelp fra Innovasjon Norge og Anergy AS, er ikke ny. I Canada er Drake Landing Solar Community, et nabolag med 52 eneboliger i byen Okotoks, forsynt med solvarme på samme måte og har vært i drift i mange år.

Heyerdahl forklarer at anlegget ved universitetet baserer seg på samme teknologi, men med noen justeringer.

– Vi vil se om vi kan få lagret nok solenergi til å forsyne en enkelt bolig med varme for hele året uten bruk av varmepumpe. Vi tar i bruk størst andel av taket for å få fanget mest mulig varme.

Hindrer kalde brønner

Prisen på et fullskalaanlegg tilpasset en gjennomsnittlig norsk enebolig, vil ifølge Heyerdahl kanskje ligge på omkring 600.000 kroner. Men investeringen spares inn på andre områder.

– Du kan regne med å kutte utgifter på isolasjon med tilsvarende når du bygger huset. Med rikelig tilgang på varme kan du ha tynnere vegger. Går du ned 20 cm i tykkelse på veggene får du åtte kvadratmeter mer boareal per etasje i en vanlig enebolig. Altså går du nesten i null allerede ved bygging, og sparer penger fra dag to når du flytter inn, forklarer Heyerdahl.

Han legger til at det er svært få med geotermisk anlegg som sjekker effekten av varmepumpen etter noen år. Det kan medføre at effekten av varmepumpen er svært lav uten at forbrukeren vet det.

Selvforsynt fremtid?

Forsøksanlegget kan være bare begynnelsen på bruken av teknologien her til lands. Et større anlegg er allerede under planlegging, og analysene fra forsøksanlegget viser gode resultater. Heyerdahl er overbevist om at sollagringen vil kunne gi store utslag med tanke på energibruk i fremtiden.

– Jo større anlegg, dess større varmelager. Et stort varmelager vil ha mindre tap i forhold til volumet og dermed høyere gjenvinningsgrad. Derfor er det gunstig å tenke seg felles lager i et lokalt nærvarmeanlegg for en gruppe boliger eller for større bygg. Med denne på taket i tillegg til en løsning med PV-solpanel og batterier, kan man kanskje koble seg av strømnettet. Man vil kunne nærme seg å være selvforsynt, selv med de klimatiske forholdene vi har i Norge, sier han.