På Marineholmen bygger GC Rieber det nye hovedkvarteret for DNV-GL i Bergen. I forrige uke ble nybygget, som det første i Bergen, formelt klassifisert som Breeam Excellent i designfasen. Det er den nest beste karakteren som er mulig å oppnå.

Mesteparten av det vel 8000 m2 store bygget skal brukes til kontorplasser og laboratorium for DNV-GLs 150 ansatte. Det er innflyttingsklart 1.september 2016.

– Da vi startet arbeidet var bygget klassifisert som Very Good. Det er vårt interne minstekrav for nye næringsbygg i GC Rieber. Underveis fant vi sammen med DNV-GL at vi måtte øke ambisjonene, forteller administrerende direktør Tor Instanes hos GC Rieber.

Stedsleder for DNV-GL i Bergen, Mads Eidem, sier at de hadde flere alternative plasseringer da de valgte å flytte fra Laksevåg, og at miljø- og energiprofilen til sin nye huseier ble vektlagt.

– Byggets miljøprofil passer godt sammen med våre verdier tryggere, smartere og grønnere.

Økning i 2015

Siden oppstarten høsten 2011 har det blitt utstedt totalt 28 BREEAM-NOR sertifikater, mens flere er på trappene. Antall bygg som registreres for klassifisering er også økende, og ligger i år an til å bli det høyeste antallet for ordningen etter pilotåret 2012.

Fakta

Breeam Nor

  • BREEAM er et verdensledende miljøklassifiseringsverktøy for bygg. Utviklet av BRE (Building Research Establishment) i Storbritannia i 1990.
  • BREEAM-klassifisering kan oppnås i fem nivåer: Pass, Good, Very Good, Exellent og OutstandingDen norske versjonen av BREEAM, BREEAM-Nor, ble ble lansert i Norge i 2011 og forvaltes av Norwegian Green Building Council (NGBC)
  • NGBC er en medlemsorganisasjon for bygge- og eiendomsnæringen med 240 medlemmer.
  • Finansieres gjennom medlemskontingent og klassifiseringsavgift. Har 240 medlemmer.

– Vi opplever at oppmerksomheten rundt BREEAM er voksende. Det forteller kommunikasjonsansvarlig Mari-Anne Mørk hos Norwegian Green Building Council som eier og forvalter klassifiseringsverktøyet.

Totalt er 146  bygg registrert for BREEAM-NOR klassifisering. Disse fordeler seg med 60 prosent i Oslo og Akershus, 20 prosent på Vestlandet, primært Bergen og Stavanger og 20 prosent i resten av landet

Ikke tatt på sparket

– Breeam-klassifisering er ikke man hiver seg på underveis. Valgene du tar i designfasen av et næringsbygg får konsekvenser og gir nytte de neste 70 til 100 år. Derfor må du ha det i tankene allerede fra starten, sier Instanes.

– Det for eksempel en fy-liste med tyve stoff som ikke får inngå i det ferdige bygget for å få sertifiseringen, føyer prosjektdirektør Gunnar Hernborg til.

Blant løsningene som er valgt er fjernvarmetilkobling for oppvarmingsbehov og nedkjøling ved bruk av sjøvann.

Sjøvannet holder en konstant temperatur på åtte grader og tas inn gjennom en 2,5 km lang plastledning med en diameter på 1,2 meter, senket i fjorden fra Marineholmen og ut i byfjorden på 100 meters dyp. Anlegget bruker 1 kilowatt på å pumpe opp vannet og får 70 kilowatt i kjøleeffekt i retur.

– Kjølebehovet er det energibehovet som stiger for næringsbygg. Tradisjonelle kjøleløsninger bruker mye strøm og derfor er en slik løsning enkel, robust og genial, mener Instanes.

Mads Eidem, DNV-GL, Tor Instanes og Gunnar Hernborg, GC Rieber

Mads Eidem, DNV-GL, Tor Instanes og Gunnar Hernborg fra GC Rieber foran nybygget

Mye energi kan spares

Nybygget på Marineholmen har en energibruk som er 31 prosent bedre enn de nyeste byggeforskriftene.

I en gjennomgang av potensialet for energieffektivisering i Norge, som Enova utførte i 2012, kommer det frem at norske yrkesbygninger i 2010 brukte 35.4 TWh. Det tilsvarer litt over en femtedel av den totale stasjonære energibruken i Norge.

Det tekniske potensialet i yrkesbygg utgjør en årlig energisparing på 19,5 TWh, ifølge rapporten.

Regjeringen vedtok i 2013 et mål om å spare 15 TWh totalt for alle bygningstyper innen 2020.

Dagens regjering skal i 2017 legge frem ny teknisk forskrift, hvor det allerede er varslet nye energikrav. 

Solceller på taket

Et av trekkene som sikret GC Rieber ny toppklassifisering i Bergen er bruken av solceller på taket.

Hernborg forteller at solcellene skal produsere 80 000 KWh i løpet av et år. Det tilsvarer en åttendel av byggets strømforbruk. Solcellene er plassert nord-sør for å utnytte mest mulig av takflaten.

I Bergen rehabiliteter fra før DNB Næringseiendom et næringsbygg hvor solceller er på plass mot slutten av 2015. Rådgivningsselskapet Swecos nybygg, som står ferdig 1.oktober 2016, tar også i bruk solenergi. Begge byggene skal Breeam-klassifiseres.

Kanskje er utviklerne tidlig ute med det som kan bli et lovkrav. Miljøpartiet de Grønne ønsker nemlig å lovfeste plikt til å installere solcellepanel på alle nye næringsbygg.

I Frankrike er det innført krav om beplatning eller solceller på alle nye næringsbygg.

DNV-GL

Ser en smitteeffekt

Enova støttet i 2014 423 prosjekt i næringsbygg og delte ut 429 millioner kroner fra Energifondet.

Rådgiver Ole Aksel Sivertsen ser en positiv utvikling.

–  Vi mener å se tendenser til at det er blitt en hygienefaktor i Oslo når det gjelder miljøstandard på nybygg – det vil si at alle må ha en viss miljøkvalitet på sine nybygg. Også i de andre store byene ser vi at mange har en energimerking som er bedre enn C eller har en Breeam-sertifisering.

Enkelt å kommunisere

Rådgiver Guro Nereng i Zero mener på generell basis at dem som bygger nye næringsbygg i storbyene har gode miljø- og energiløsninger.

– For yrkesbygg er forskriftene gode og de skal bli enda bedre. Neste steg er å tenke plusshus og hvordan man kommer stadig nærmere null- og plussenergibygninger.

Hun mener Breem-sertifisering er et nyttig konsept.

– Breem bidrar til å løfte ambisjonene. Det er også enkelt å kommunisere til leietakerne.

Tar det trinnvis

Det er ikke mange i Norge som har klassifiseringen Outstanding, altså den høyeste. Det er fristende å spørre hvorfor dere ikke har gått for den? 

– Jeg tror det er lurt å jobbe skrittvis og forstå konsekvensene for bygget og leietakerne av de Breeam-valgene man tar. En sentral, men ofte undervurdert miljøegenskap for et næringsbygg er hvor enkelt bruken av bygget kan endres uten store fysiske ombygginger.

Instanes peker også på at det er et intrikat poengsystem som bestemmer karakteren. Manualen er på nærmere 400 sider.

– Vi har jobbet hardt for å få den klassifiseringen vi har nå.

Forretningsmessig perspektiv

Satt på spissen er en utfordring for å få mer bærekraftige bygg, at huseier tar kostnaden, mens det er leietaker som sparer på lavere strømutgifter. Hvor mye dyrere blir bygget? 

– Det er en ekstrainvestering for oss ja. Vi har ikke finregnet på det, men jeg anslår at bygget har blitt tre til fem prosent dyrere. Men vi tror det gir bygget økt attraktivitet som arbeidsplass og en økt verdi over tid når vi er i forkant av myndighetenes tekniske forskrift. Prosjektet har også gitt oss som prosjektutvikler en fin lærekurve.

Som leietaker ser DNV-GL besparelser på sikt, selv om ekstrainvesteringene som er gjort på bygget gjenspeiles i leieprisen.

– Vi kommer fra et gammel bygg hvor vi ser det stikk motsatte med lite energivennlige og upraktiske løsninger, sier Mads Eidem.

Private løsninger er raskere

Instanes mener både utbyggere og leietakere har en betydelig påvirkningskraft dersom man ønsker en endring mot mer bærekraftige bygg.

– Det er kundens og utbyggers krav og beslutninger som er førende for de viktigste miljøbeslutningene ved bygging og drift av næringsbygg. En grønn endring går raskere når brukere og utbyggere skaper et felles mål, enn når endring skal skje gjennom offentlige krav og forskrifter.