Olav Anders Øvrebø

er redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Nettavisen og NTB. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter Fem på fredag og du kan abonnere på den her.

President Donald Trump vil avslutte «krigen mot kullet», men det er høyst tvilsomt om USA står foran et oppsving for kullselskaper og -arbeidere. Reuters har spurt 32 store kraftselskaper i de 26 delstatene som gikk til retten for å stoppe Obamas Clean Power Plan om deres fremtidsplaner. For det store flertallet av selskapene er det uaktuelt å vende tilbake til kull; tvert imot vil de videreføre den mangeårige prosessen med å forlate kull som energikilde. De oppgir flere årsaker: Rimelig gass, fallende kostnader for sol- og vindkraft, lokale miljølover i delstatene, samt at Trumps kansellering av Clean Power Plan kanskje ikke vil overleve overprøving i domstolene.

Press fra Oljefondet

En viktig grunn er også press fra store investorer, skriver Reuters – og peker på Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) spesielt. Det siste året har fondet trukket seg ut av en rekke amerikanske kraftselskaper på grunn av vedtaket om ikke å investere i selskaper som driver med kull, og ytterligere åtte er satt på observasjonslisten.

Denne uken ba for øvrig amerikanske kullselskaper Trump om ikke å trekke USA ut av Paris-avtalen. Det er viktig at USA er med i det videre klimaarbeidet for å sikre en global rolle for fossil energi, lyder resonnementet.

På kort sikt kan Trump riktignok trøste seg med en beskjeden oppgang for kullsektoren, som begynte før han tiltrådte. Men den langsiktige trenden ser altså mørk ut for kullet. Andelen kull i USAs kraftmiks har falt fra 45 prosent til 30 prosent på få år.

Tschüss Kohle?

Utslippene fra kvotepliktig sektor i EU (inkl. Norge) – altså industri, kraft, olje og gass – falt med 2,4 prosent i 2016, ifølge en analyse fra britiske Sandbag. Dette er i tråd med en flerårig trend. Utslippene fra kullkraftverk falt med imponerende 11 prosent. Storbritannia sto for halvparten av kull-kuttet. Som før er listen over virksomhetene i Europa som slipper ut mest dominert av kullkraftverk. På topp ti-listen okkuperer tyske brunkull-kraftverk hele syv av ti plasser; fire av verkene drives av tsjekkisk-eide LEAG, som kjøpte dem i fjor av Vattenfall. Disse fire verkene alene står for mer klimagassutslipp enn hele Norges utslipp i 2015. EUs kvotesystem ETS dekker om lag 45 prosent av alle utslipp i unionen.

Tallene viser igjen at Tyskland ikke kommer utenom en utfasing av kullet. De Grønne har gjort dette til en av sine hovedsaker i valgkampen foran høstens valg, men har foreløpig ikke klart å løfte debatten. Forbundskansler Angela Merkel advarte nylig mot for høyt tempo i kull-utfasingen.

Denne uken lovet for øvrig kraftselskaper fra alle EU-land unntatt Polen og Hellas at det ikke vil bli bygget nye kullkraftverk etter 2020.

1 milliard uten elektrisitet

Fortsatt lever en av syv i verden uten tilgang på elektrisitet, viser en rapport fra IEA og Verdensbanken. Utviklingen globalt sett har faktisk gått i feil retning i perioden 2012–2014: Økt utbygging av ren energi har ikke holdt tritt med befolkningsutviklingen. Antallet mennesker som lager mat med kull- og gjødselfyrte ovner har økt litt til tre milliarder. 4 millioner dør en for tidlig død hvert år som følge av at de har pustet inn karbonmonoksid og sot under matlaging.

Det er viktige regionale forskjeller. Afrikanske land som Kenya, Malawi, Sudan, Uganda og Zambia har økt elektrifiseringen med 2-3 prosentpoeng hvert år, og Rwanda har klart en høyere takt. Afghanistan og Kambodsja har utnyttet lokale «off-grid» solenergiløsninger til å elektrifisere enda hurtigere. (De mange positive effektene av lokal solenergisatsing er godt belyst i videoserien Solskinnshistorier.)

Rapporten er en del av prosessen knyttet til tre internasjonale utviklingsmål for 2030: Tilgang til elektrisitet for alle; dobbelt så effektiv utnyttelse av energi; og dobling av andelen fornybar energi i den globale energimiksen.

Lite lønnsomme oljegiganter

Verdens største oljeselskaper Exxon Mobil, Shell, Chevron og BP har tradisjonelt vært pengemaskiner for eierne. Men i 2016 klarte ingen av dem å gå med overskudd, ifølge en analyse fra Wall Street Journal (betalingsmur). Kombinasjonen av høyt investeringsbehov og høye utbytter til aksjonærene gjør at utgiftene har overgått inntektene. Selskapene hevder imidlertid at kostnadskutt de siste årene, inkludert masseoppsigelser, har virket og at de er på rett spor. Oljeprisen vil naturligvis avgjøre mye: BP sier de trenger en oljepris på 60 dollar for å dekke investeringer og utbyttebetaling.

Svevestøv dreper på avstand

Kunnskapen om helsefarene ved luftforurensning er stadig økende. Men luftforurensning er ikke bare et lokalt problem. En ny studie har sett på to aspekter ved «globalisering» av forurensningen. For det første er 22 prosent av for tidlige dødsfall som følge av eksponering for svevestøv (PM2,5) knyttet til produksjon av varer i én region beregnet på forbruk i en annen del av verden. For det andre transporteres svevestøv via atmosfæren fra regionen der utslippet skjer til andre verdensregioner. 12 prosent av for tidlige dødsfall, eller 411000 dødsfall, skyldes slik langtransportert luftforurensning, ifølge forfatterne.

Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.