– Det er kanskje originalt å begynne med staten, men det er myndighetene som driver utviklingen i retning av havindustriene.

Det sier Anne Hvistendal, global head of foods and seafood ved DNB, under tirsdagens tjuvstart på North Atlantic Seafood Conference i Bergen, skriver Ilaks.

Ny kurs

Hun viser til den mye omtalte 2050-rapporten til SINTEF, men også utviklingskonsesjoner, regjeringens havstrategi, avansert havforskning og innovasjon.

– De stikker ut kursen, sier hun om myndighetene.

Samtidig opplever hun og DNB en voldsom bølge innen innovasjon i dette forretningssegmentet.

– Vil du være med, så heng på. Det er følelsen jeg får av å snakke med disse aktørene. Det er utfordringer driver sjømatinnovasjon. Først og fremst: Volumene er på vei ned. Hva skjer når Kina nå åpner for norsk sjømat? spør hun ledende.

Industrialisering

– Det er fortsatt en ung industri. Noen og 40 år. Det er fortsatt mange ting som skal finnes opp, fortsetter Hvistendal.

Hun peker på at ingen andre oppdrettsarter, i noen land, er i nærheten av laks når det gjelder grad av industrialisering.

– Det er så mange Petter Smart-er her i landet, sier hun, og viser særlig til de mange kreative søknader for utviklingskonsesjoner.

– Nær 50 har søkt, ikke så mange har kommet gjennom nåløyet, men alle er kapitalintensive.

Infrastruktur

– Kontantstrømmen som genereres i denne næringen er massiv.

Samtidig drives lakseoppdrett i en rekke land av norskeide selskaper. Et eksempel på dette er Island som, ifølge Hvistendal, vil trenge enorme infrastrukturinvesteringer.

– Vi forventer investeringer rundt ti milliarder kroner her, sier hun.

Andre utslag i innovasjon og investeringslyst er produksjon av laks på land.

– Vi ser landbaserte fasiliteter nær markedet, langt herfra, sier Hvistendal, og viser til en fersk analyse fra DNB Markets’ analytiker Alexander Aukner som ser 150.000 tonn laks produsert på land innen 2020.

– Denne næringen har slitt i mange år, men nå ser vi at risikoen er mye lavere. Selvfølgelig hjulpet av dagens høye laksepris.

Betjeningsevne

– Hvordan reise kapital til alt dette? spør hun, før hun selv svarer: – En god idé er ikke nok. En trenger kapital også, sier hun og understreker at DNBs fokus er særlig kontantstrøm og betjeningsevne for gjeld.

– Vi har en eksponering på 40 milliarder kroner i denne industrien. Sjømat har topp strategisk prioritet i vår bank. Vi får ikke panikk, avslutter hun.