– Jeg er ute stort sett hver morgen før skolen og setter garn. For det meste er det torsk jeg får, men av og til får jeg breiflabb, sier Marius Fanavoll Andersen til Bergens Tidende.

Den unge fiskeren er kledd i gul og svart kjeledress, og har full kontroll på dekket til sjarken «Huftarøy». Dagens mål er ti krepseteiner som ligger og venter på bunnen, 150 meter under Langenuens overflate.

Den 36 fot lange båten er klasserommet til Marius og de tre andre 16-åringene om bord. Alle går på naturbruklinjen ved Austevoll videregående skole.

Oppsving

Etter et år her, kan de velge å gå videre med fagutdanning innen fiske og fangst, eller akvakultur. Deretter følger to år som lærling, som til slutt kvalifiserer til fagbrev.

– Vi har opplevd en veldig oppsving. I høst hadde vi 53 søkere til 30 plasser på naturbruklinjen, forteller rektor Vivian Bjånesø Horgen.

Marius og de andre om bord på «Huftarøy» er ikke i tvil om hvilken retning de ønsker å ta videre.

– Fiske og fangst, svarer de nærmest unisont på spørsmålet.

Drømmen er å få jobb på en ringnotbåt, men Marius er allerede i gang med sin egen lille fiskerivirksomhet.

– Det er som en skattejakt hver gang du reiser ut, sier han.

Joachim Johnsen, Marius Fanavoll Andersen, Lene Hagen og Jarand Grøndal. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Joachim Johnsen, Marius Fanavoll Andersen, Lene Hagen og Jarand Grøndal. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Flere fiskere

For å være sikre på at alle skal få lærlingplasser, og etter hvert en jobb som fisker, er skolen restriktiv med plassene.

I fjor kom 15 av 34 søkere gjennom nåløyet til den spesialiserte fiskerutdanningen på fiske- og fangstlinjen.

Austevoll videregående skole er den eneste i Hordaland, og en av få i Norge, som tilbyr utdanningen.

Mange velger også å gå videre med akvakultur, som er alternativet til fiske- og fangstlinjen. Med en forventet økt aktivitet i oppdrettsnæringen fremover, tror rektor Vivian Bjånesø Horgen at det vil bli enklere å finne lærlingplasser i denne bransjen og derfor mulig å ta inn flere elever her.

Og i starten av januar kunne da også fiskeriminister Per Sandberg (Frp) stolt presentere at antall fiskere registrert i fiskermanntallet hadde økt i 2016, for første gang på 20 år. Mest øker det på Vestlandet og i Finnmark. Og blant unge.

Håvard Magnus Njåstad. Foto: Fred IVar Utsi Klemetsen

Håvard Magnus Njåstad. Foto: Fred IVar Utsi Klemetsen

God lønn lokker

På Austevoll er det mer unormalt ikke å bli fisker, enn å bli det. Men elevene på fiskerskolen kommer fra hele fylket – og i noen tilfeller fra hele landet.

– Det hender vi har elever fra tjukkeste Bergen som har drømt om egen sjark og et liv som fisker. Og mange av elevene på skolen har ikke vokst opp i fiskerfamilier, sier Håvard Magnus Njåstad.

Han er avdelingsleder for yrkesfagene på skolen, og selvsagt austevolling med fartstid på sjøen.

Økningen i fiskermanntallet henger sammen med gode priser, godt fiske og nedgang i oljebransjen de siste årene. For en oppsagt offshorearbeider, kan en jobb på fiskebåt virke forlokkende. Og godt betalt kan det også være.

– Det er klart at noen kan tjene bra, men noen tror at de går rett ut til millionlønninger. Det varierer selvfølgelig mye, og det er hardt arbeid. Det er ikke bare å stå med seddelboken åpen og vente på at pengene skal renne inn, sier Njåstad.

Les hele saken på bt.no.