Eksportverdien på norsk laks var 18,6 milliarder kroner i 2006. Ti år etter var den 65,5 milliarder, en vekst på 252 prosent, ifølge EYs første havbruksrapport.

– Dette var nok ikke noe man så for seg for ti år siden. Det har både vært en vekst og en profesjonalisering og industrialisering i næringen. Det er også en av grunnene til at kostnadsøkningen har vært høy. Det er høyere kompetanse, mer krav til HMS og bedre fasiliteter. Næringen er løftet fra å bestå av mange småfirma, til å bli en stor næring, sier partner Eirik Moe i EY.

Økte kostnader

De siste 15 årene har de største selskapene gått fra å ha 20 prosent av produsert volum til å ha 70-80 prosent. De fem største selskapene i næringen stod for rundt en fjerdedel av bransjens inntekter i 2015, viser rapporten.

Her har EY sett på havbruksnæringen samlet, og selskaper som har mer enn halvparten av omsetningen knyttet til havbruksnæringen er med.

Inntektene til havbruksselskapene har økt med rundt 200 prosent i perioden. Det samme har kostnadene knyttet til varer og arbeidskraft. Samtidig har andre driftskostnader økt med 264 prosent, fra 3,8 milliarder i 2006 til 13,8 milliarder i 2015.

– Kostnadsøkningen er en kombinasjon av at næringen er profesjonalisert og at den har utfordringer med sykdom og dødelighet. Kostnadene har kommet på et nivå som gjør at det å investere i ny teknologi blir lønnsomt, sier Moe.

Kan gå forbi oljen

I en rapport fra 2012 ble verdien av laks- og ørretproduksjon i 2030 estimert til 119 milliarder kroner i 2030, og 238 milliarder i 2050.

Det er ikke usannsynlig at verdiskapingen i havbruksnæringen kan overstige den til oljenæringen i 2050, ifølge EY-rapporten. Men da må produksjonskapasiteten øke og utfordringene med sykdom og lakselus løses.

– Sykdom og lakselus er kanskje bare et symptom på at man har nådd grensen for hva man kan gjøre med strukturen i dag hvor produksjonen skjer i fjordsystemet, sier Moe.

Ut av fjordene

Han tror en omstrukturering av næringen må til.

– Løsningen vil være å gå fra fjordene hvor næringen er i dag, til en kombinasjon av landbasert oppdrett, offshore oppdrett og lukkede anlegg, sier Moe.

Han peker på at volumet har stagnert de siste 4-5 årene.

– Det er bare prisen som gjør at verdiskapningen har steget, sier han.

Kan investere

Noe av årsaken til de høye prisene, er at det ble produsert mindre fisk enn ventet. Produksjonsvolumet til de fem største selskapene falt fra 807.546 tonn i 2015 til 737.948 tonn i fjor.

– Prisene ligger på dagens nivå som følge av at du har utviklet nye markeder og hatt vekst på markedssiden globalt, samtidig som vi har slitt med sykdom og konsesjonsbegrensninger som gjør at ikke volumet kan økes.

Han tror det finnes en grense for hvor høy prisen kan bli, før forbrukere velger andre produkter enn laks og ørret.

– Samtidig har vi fått en robusthet i prisøkningen som forsvarer nye investeringer, og det er det som gjør at næringen kan vokse, sier han.

I denne podkasten kan du høre mer om hva sjømatanalytikerne Tore Tønseth og Kolbjørn Giskeødegård tror vil skje med lakseprisene fremover: