Smøla Klekkeri og Settefisk AS er sist ut i rekken av søkere til regjeringens utviklingstillatelser, gjennom selskapet Pure Farming.

Planen er å bygge et oppdrettsanlegg med null lakselus, der mye av strømmen kommer fra vindkraft.

– Vi er en kreativ gjeng her, som er flink på ideer og til å sette ting ut i livet. Hele konseptet er basert på en intern idédugnad blant alle som jobber her, pluss de vi samarbeider med, sier daglig leder Pelle Kvenseth i Smøla Klekkeri og Settefisk AS.

Fakta

Smølen Handelskompani

  • Et holdingsselskap lokalisert i Smøla kommune i Møre og Romsdal.
  • Selskapet eier Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg AS og Sagafisk AS som tilsammen har en produksjonskapasitet på 5,5 millioner laksesmolt pr år.
  • Eier også Nekton Havbruk AS og Nekton AS og samarbeider med Pure Farming, som har to konsesjoner.
  • Utvikler teknologi rettet mot oppdrett, og har blant annet flere lukkede oppdrettsanlegg, en FoU-konsesjon for produksjon av stor smolt i et semi-lukket anlegg og lager biogass av avfallet fra smoltanlegget.

Samarbeidsselskapet Pure Farming har fra før en konsesjon, på Averøy, der målet er å holde lakselus borte uten bruk av kjemikalier. Nå vil de bruke erfaringene derfra inn i det nye konseptet, som har fått navnet Welfare Fish farming.

Vind og batteri

Her skal lakselusen holdes borte med luseskjørt, et lag med ferskvann på toppen av merdene og rensefisk. All lusen som faller av fisken skal samles opp, og om lusen likevel slår til, skal det være behandlingskapasitet til enhver tid. Energien skal komme fra lokalt produsert vindkraft, og den skal både lagres i et batteri og brukes til å produsere oksygen og ferskvann. Båtene som brukes skal være el-drevne.

– Dette skal være oppdrett på premissene til natur og miljø, sier Kvenseth.

– Dere har med vindmøller, batteri og el-båter. Er det for å sukre søknaden?

– Nei, klima- og energibiten er helt reell. Jeg har solgt laks til kresne kunder i USA, og de stiller krav til klima og energi. Dette er noe kundene vil være opptatt av fremover, sier han.

200 millioner

Nasjonalt vindenergisenter på Smøla er en av samarbeidspartnerne, og selskapet har søkt om konsesjon for flere vindmøller.

– Det har vært en testmølle i nærheten av den ene lokaliteten. Dette er fullt ut realiserbart, sier Kvenseth.

Utviklingskostnadene er beregnet til å være 200 millioner kroner. Finansieringen bidrar lokale investorer og finansinstitusjoner med. Fra et eventuelt ja, vil det gå et halvt års tid før fisken kan være i sjøen.

– Et tidsskille

Til sammen 21 selskaper har nå søkt om utviklingstillatelser for 23 ulike konsepter. Store selskaper som Marine Harvest, Lerøy Seafood Group og Aker er på listen over søkere. Det samme er mindre selskaper som Blom Fiskeoppdrett, Eide Fjordbruk og Engesund Fiskeoppdrett.

For en drøy måned siden skrev Sysla at dette kan gi 127.000 tonn ekstra laks i sjøen. Siden da har nye søknader gjort at tallet har økt til 156.360 tonn.

Kvenseth tror det er flere grunner til den store interessen.

– Vi er i et tidsskille når det gjelder åpen merdbasert oppdrett. For å få en økning i produksjonen, må den legges om, sier Kvenseth.

Han viser til regjeringens varslede trafikklyssystem som skal regulere oppdrett fremover, der lakselus blir en svært viktig faktor. I tillegg er det få konsesjoner i spill.

– Lakseoppdrett går bra, i hvert fall i vår del av verden, og det er god økonomi i bransjen. Det er noen utfordringer på miljø, og det er det mange av disse søknadene skal gjøre noe med, sier han.