– Dette er veldig positivt. Men vi kjenner ikke detaljene i normaliseringen av forholdet til Kina. Men nå håper vi at Norge igjen kan konkurrere på lik linje i det kinesiske markedet, sier assisterende direktør Trond Davidsen i Sjømat Norge til NTB.

Mandag kom meldingen om at forholdet mellom Norge og Kina normaliseres. Norge har ikke hatt politisk kontakt med Kina siden 2010, da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo.

Laksen rammet

Interesseorganisasjonen for oppdrettsnæringa og norsk fiskeindustri håper at normaliseringen skal bidra til at det blir enklere å eksportere laks og villfanget fisk til Kina. Næringa opplevde store utfordringer i det kinesiske markedet etter fredspristildelingen i 2010.

– Laksen har vært spesielt hardt rammet. Spesielle veterinære kontroller gjorde at produktene brukte så lang tid at de har vært vanskelig å selge til Kina. Vi har fortsatt hatt en betydelig eksport til Kina, men vi har ikke fått tatt del i veksten i det kinesiske markeder, sier Davidsen.

Gradvis effekt

Norsk laks har vært solgt til Kina via Hongkong og andre land. Lakseanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea understreker at en normalisering vil forenkle eksporten.

– Effekten kom gradvis da handelsforbindelsene ble forverret for fem-seks år siden. Jeg forventer at også lettelsene vil komme gradvis. Det viktige er at norske aktører igjen vil kunne gå inn i Kina og drive markedsføring. Før fredsprisen hadde man gjort en langsiktig og god jobb i Kina, sier Giskeødegård til NTB.

Mindre laks å selge

Lakseanalytikeren karakteriserer det som et paradoks at normaliseringen med Kina kommer akkurat nå. Norske lakseeksportører har håndtert bortfallet av det største enkeltmarkedet Russland, og utfordringene i Kina med å bygge opp andre markeder. I mellomtiden har volumveksten i norsk oppdrettsnæring stanset.

– I 2017 har vi en betydelig nedgang i slaktekvantum. Vi står foran den største nedgangen i lakseproduksjonen på 15-20 år. I år snakker vi om en reduksjon på 60.000 tonn. Det betyr at vi har mindre laks til å betjene et voksende Kina, sier Giskeødegård.

Redusert til en åttendedel

Kina var før fredspristildelingen i 12010 i ferd med å seile opp som et stadig viktigere marked for norsk sjømat. Store oppdrettsselskap som Lerøy satset friskt på det kinesiske markedet og Norges sjømatråd la strategier for å nå den viktige og voksende kinesiske middelklassen.

Tall NTB har hentet inn fra Norges sjømatråd viser at eksporten av laks tredoblet seg fra januar 2009 til november 2011. Måneden etter fredspristildelingen ble det satt eksportrekord på 1.577 tonn laks. Etter det har eksportvolumet av laks til Kina variert, men vist en nedadgående trend. I november 2016 ble det eksportert 200 tonn, nær en åttendedel av rekordmåneden.

– Dette er den direkte eksporten til Kina. Men laksen finner andre veier inn. Så langt i år har eksporten til regionen økt med 13 prosent, sier analytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd til NTB.