– Jeg trodde ikke, da jeg begynte med fiskeoppdrett for 30 år siden, at jeg skulle komme hit til Norge for å snakke om innovasjon, sier Peter Bender, konsernsjef Huon Aquaculture.

Det skriver iLaks.

Han har reist temmelig nær halvveis rundt jordkloden for å komme til North Atlantic Seafood Conference i Bergen.

– Det var faktisk norske oppdrettere som startet med oppdrett på Tasmania. Jeg traff akkurat Geir Molvik (konsernsjef i Cermaq – red. anm.), han var blant dem som introduserte lakseoppdrett på Tasmania.

Har ikke lus
Huon vil i år slakte 23.000 tonn laks. Selskapet ble etablert av familien Bender i 1986. Mesteparten av oppdrettsvirksomheten er lokalisert på sørøstsiden av Tasmania, nær seilerbyen Hobart.

– En av våre fordeler er at vi ikke har noe lakselus. Det har jeg forstått er et stort problem her, sier han med dagens understatement.

Men alt er ikke rosenrødt.

– Vi har mye amøbisk gjellesykdom (AGD). Jeg hører det også har kommet hit. Vi har hatt det fra den dagen vi startet opp.

I den anledning har de valgt å gå offshore for å finne mer egnede og eksponerte oppdrettslokaliteter. På disse lokalitetene bruker selskapet Sølvtrans’ brønnbåt “Ronja Huon” ferskvann for å bekjempe AGD.

– Den er 76 meter lang og kan bære 3.000 kubikkmeter ferskvann. Den er svært effektiv, sier Bender.

Verdens største
Så effektiv er den at Bender vil øke denne satsingen.

– En av grunnene til at jeg er kommet til Norge var å forhandle med Roger (Halsebakk, konsernsjef i Sølvtrans – red. anm.). Vi vil bygge verdens største brønnbåt, “Ronja Storm”. Den vil kunne bære 7.000 tonn ferskvann.

“Ronja Storm” vil bli hele 116 meter lang, og vil kunne badebehandle en 240 meters merd i én operasjon.

Værhardt
– Vi har rask tilvekst og gode temperaturer. Om sommeren kan det bli litt varmt, men vi har gode temperaturer mesteparten av året, forteller Bender.

En av lokalitetene i sør er særlig væreksponert.

– Ikke rart, kanskje, siden neste stopp er Antarktis, fortsetter han, og legger til at signifikant bølgehøyde er 13 meter. – Det er nok en av de mest værharde lokaliteter i verden.

– Hjemmemarkedet vårt er godt beskyttet. Det er naturligvis høye kostnader med å frakte fersk fisk til Australia. Vi er etablert i en hver del av verdikjeden, har eget klekkeri og avlprogram. Fôring er en av mine lidenskaper. Vi har fisken en kort periode i sjøen, og må få den til å vokse fort, sier han.