Kvoterådet fra ICES for 2018 for den nordøstatlantiske torsken lyder på 712.000 tonn som i hovedsak skal fordeles mellom Norge og Russland. Årets kvote er på 890.000 tonn.

– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.

De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt hold. Toppen ble nådd i 2013, da kvotene lå på rundt 1 million tonn. Det skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005. Årsklassene etter dette er svakere, og vi går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet.

Godt med skrei

Det er godt med skrei i Barentshavet, understreker havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet.

– Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang «kaffetorsk».

Dette er en skrei på over 30 kilo og et begrep som ble innført av Lofotposten, som gir en kilo kaffe til den som dokumenterer en slik fangst.

Flere endringer

ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av fiskeartene nord for 62. breddegrad, altså ved Stad, opplyser havforsker Harald Gjøsæter, som er Norges representant i ICES’ rådgivende komité (ACOM).

Hysekvoten anbefales redusert med 13 prosent til 202.305 tonn, mens seikvoten anbefales økt med 15 prosent til 172.500 tonn. Anbefalingen er også å redusere blåkveitekvoten med 1.000 tonn til 23.000 tonn. For snabeluer bør kvoten ikke overstige 32.658 tonn, noe som er en økning på 9 prosent. ICES anbefaler ingen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad, men vil i stedet at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp.

De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.