– På sikt håper vi å kunne forutsi hvordan laksen vil vokse på en hver tenkelig fôrblanding, forklarer forsker og prosjektleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, Jon Olav Vik.

I karet ved siden av moldenseren svømmer flere hundre laks rolig rundt, uvitende om at de kan være med på å revolusjonere oppdrettsnæringens framtid og kunnskapen om laksens biologi. For mens dagens bransje langt på vei er avhengig av prøving og feiling med fôrsammensetning over flere generasjoner med fisk, håper forskeren at prosjektet DigiSal skal gjøre oppdrettsnæringa mer effektiv, bærekraftig og omstillingsdyktig gjennom å digitalisere kunnskap om hvordan laksekroppen virker.

En vegg av formler

– Drømmescenarioet er å kunne bruke matematiske modeller til å regne seg fram til hva som vil gi et godt, sunt og konkurransedyktig produkt, ut ifra fôrsammensetningen man gir laksen. Vi ønsker å erstatte dagens “prøving og feiling” med en arbeidsflyt der mye av “feilingen” gjøres i en datamaskin, og bare fôrsammensetninger som virker lovende i modellene, prøves ut i praksis. Det vil spare både mye tid og penger, forklarer Vik.

På forskerens kontor dekkes den ene veggen av et kart over kjemiske reaksjoner og beregninger. Fra millimetertynne skiver av laksens lever hentes det ut genetisk informasjon. Ved hjelp av denne legges brikkene sakte, men sikkert i det matematiske puslespillet som skal gi bedre kunnskap om, og forståelse for, fiskens biologi.

Veggen på kontoret til forskeren preges av liten skrift. Foto: Audun Hageskal

Veggen på kontoret til forskeren preges av liten skrift. Foto: Audun Hageskal

– Man kan delvis sammenligne det med jobben meteorologene gjør. De har målestasjoner plassert på bestemte steder, og ut ifra disse kan de si noe om hvordan været vil bli i områdene mellom målingene. Vi gjør også målinger, og ut ifra dem får vi beregninger av de biologiske prosessene som skjer i laksen. Kort forklart hva som skjer i fisken når man putter noe inn eller tar noe ut av fôret, sier Vik.

Miljøvennlig lønnsomhet

Norske AquaGen, et av verdens ledende selskap innen genetikk og avl på laks, er blant dem som er tungt inne i prosjektet som hovedsakelig er finansiert av Norges Forskningsråd.

Forskningssjef i AquaGen, Thomas Moen, sier til Sysla at studier av laksens genom er blitt stadig viktigere i avlsarbeidet som AquaGen driver på laks og ørret.

– Samtidig er det slik at viktige egenskaper som tilvekst, fettsyreinnhold og resistens mot lus styres av svært mange gener, som virker sammen på komplekse måter. Prosjekter som DigiSal bringer oss nærmere en helhetlig forståelse av viktige biologiske prosesser i laksen, forklarer Moen.

Prøver hentes ut fra laksens lever. Foto: Jon Olav Vik

Prøver hentes ut fra laksens lever. Foto: Jon Olav Vik

I løpet av 2017 håper forskerne å se de første resultatene av det matematiske arbeidet, med fokus på stoffskifte i forhold til fôr. Senere prosjekter vil utvide modellapparatet til å omfatte sykdomsprosesser og flere sider ved laksens fysiologi. Dersom arbeidet gir svarene Vik håper på, kan oppdrettsbransjen være et stort steg nærmere både økonomiske og miljømessige fordeler.

– Vi startet planleggingen av DigiSal i 2013, men det er først i år vi regner med å kunne få de første svarene på det jeg tror kommer til å revolusjonere matproduksjonen. For oppdrettsbransjen vil dette, i tillegg til næringslivsaspektet, være gunstig med tanke på miljøet, da man vil kunne bruke mer bærekraftig fôr og samtidig oppnå raskere vekst og bedre fiskehelse, forklarer Vik.

Invester i dine ansatte: For under fem kroner per dag kan du og dine kollegaer få full oversikt på de viktigste bransjene i Norge. Send oss en epost for tilbud på bedriftsabonnement. Hvis du vil prøve Sysla i en måned for 1 krone, klikk her