Også norske myndigheters retorikk, som rettferdiggjør høy norsk oljeproduksjon, blir belyst.

I boka beskriver forfatteren Anne Karin Sæther et skifte som skjedde i norsk offentlig debatt i 2007–2008: Da begynte oljeindustrien og politikerne å snakke om norsk, fossil energi som skulle redde verdens fattige. Det var ikke tilfeldig, og hadde ingenting å gjøre med omsorg for verdens fattige å gjøre, mener forfatter Sæther.

Avdekker strategi

– Det hadde vært ærligere av norsk oljebransje og norske politikere å si at vi trenger pengene, sier Anne Karin Sæther til Aftenbladet (krever innlogging).

– Hvis Norge er så opptatt av verdens fattige, hvorfor lar vi ikke disse landene være de siste som tar opp oljen sin, mens vi lar vår olje ligge, spør Sæther.

I boka til Sæther forteller Statoils tidligere kommunikasjonssjef, Inge Wallage hvordan hun og selskapet bygde opp argumentasjonen for den kontroversielle oljesandproduksjonen i Canada.

«Energirealitetene» heter kommunikasjonskampanjen som Statoil utarbeidet i årene etter den massive kritikken mot oppkjøpet.

Gjennom en bevisst plan skapte Statoil en ny ramme for argumentasjonen rundt oljeproduksjon, der kritikerne fikk rollen som virkelighetsfjerne idealister. Den kontroversielle oljesanden skulle bidra med energi til verdens fattige på en renere måte. Statoil ville klare dette bedre enn andre oljeselskaper kunne klare.

Statoil kjenner seg ikke igjen

Forfatteren tegner i boka et bilde av norske politikere, byråkrater og oljeselskaper som spiller på lag og bruker samme argumentasjon og retorikk. Målet er å samle støtte for at Norge skal kunne fortsette med høy oljeproduksjon.

Statoils informasjonsdirektør, Bård Glad Pedersen sier at uttalelsene som Aftenbladet refererer tyder på at forfatter Anne Karin Sæther har et annet syn på viktige spørsmål om energi og klima enn selskapet selv har.

Glad Pedersen har ikke lest dokumentarboka ennå. Men han opplyser at selskapet har stilt opp og svart på spørsmål og bidratt med informasjon til forfatteren.

Han er ikke enig i beskrivelsen av at oljebransjen og Statoil i 2008 tilsynelatende plutselig begynte å omtale de fattiges energibehov knyttet til egen produksjon av olje og gass.

– Det har alltid vært viktig for Statoil å snakke om verdens behov for energi, og den rolle olje og gass kan spille, sier Glad Pedersen.

Energibehovet må ses i sammenheng med klimautfordringene. De to utfordringene klan ikke løses hver for seg, sier han.

Les hele saken på Aftenbladet.no