«Verden utvikler seg ikke i henhold til 2-gradersbanen»

Selv om den norske debatten kan gi inntrykk av det.

MENINGER 20.03.2017 06:04 Av Av Eirik Wærness
 
eirik_crop Eirik Wærness er direktør og sjeføkonom i Statoil, og styremedlem i Finanstilsynet og SNF.

En utvikling i verdens samlede utslipp av klimagasser som er konsistent med 2-gradersmålet for global oppvarming fra førindustriell tid til 2100, kan være mulig. Statoil, IEA og andre har vist noen mulige scenarier for energisektorens utslipp (ikke alle menneskeskapte klimautslipp kommer fra energibruk – ca. en tredel kommer fra andre sektorer, jordbruk, skogbruk, industri osv.) som er konsistente med utslippsbanene presentert av FNs klimapanel. Se for eksempel Energy Perspectives 2016 og World Energy Outlook 2016.

Den norske energi- og klimadebatten gir ofte inntrykk av at det er gitt at 2-gradersmålet vil bli nådd, at utslippene vil gå enda mer ned for å nå et enda strammere utslippsmål, og at det kun er snakk om å tilpasse seg til en slik endring så raskt som mulig. Men 2-gradersmålet er langt fra i boks. I forhold til hva som kreves for å nå 2-gradersmålet, må langt mer inngripende tiltak settes inn enn det vi ser tegn til i dag. Men det er fremdeles mulig, men kun dersom man har en global tilnærming til klimautfordringen.

Et lite land

I den norske debatten glemmer vi ofte at Norge er et lite land i forhold til en global klimautfordring, både når det gjelder klimagassutslipp og evnen til å påvirke utviklingen av den globale energimiksen. Derfor deltar vi i en større gruppe som sammen skal redusere utslippene på en mest mulig kostnadseffektiv måte, nemlig EUs kvotehandelssystem. Det betyr at ett tonn redusert i Belgia eller Tyskland er like viktig for Norges del av klimamålet som ett tonn redusert i for eksempel oljesektoren i Norge.

Det forhindrer oss likevel ikke fra å ha innført rammebetingelser relatert til CO2-utslipp som er blant de strengeste i verden. Det har blant annet bidratt til å gjøre vår olje- og gassektor til verdens mest effektive, det vil si med lavest utslipp per produsert enhet. Vi må erkjenne at vi er små, og derfor være smarte i forhold til å samarbeide med andre for å oppnå mest utslippsreduksjon for pengene. Det gjør vi ikke ved kun å være opptatt av tiltak innenfor Norges grenser.

Langt fra

Skal vi (ikke Norge, men verden) nå 2-gradersmålet, forutsettes det en rask og omfattende omlegging av verdens energiforbruk, drevet av samordnet teknologi- og politikkutvikling som ikke hemmer den økonomiske utviklingen for mye. Situasjonen i dag er at vi er svært langt fra en slik endring.

For det første er det stor avstand mellom målene i Parisavtalen og hva som må til for å nå 2-gradersmålet. Viktigere – det er svært stor avstand mellom målene i Parisavtalen og virkemidlene som må iverksettes for at målene skal nås. Faktum er at lite har skjedd på virkemiddelsiden etter at Parisavtalen ble signert. Det er snarere motsatt – viktige ting har skjedd som vil bidra i feil retning. Brexit og Trump er to stikkord. Manglende prising av klimagassutslipp er et annet, enten vi snakker om jordbruk og prosessindustri i Norge, politikken i EU eller i resten av verden.

Geopolitisk klima

Det geopolitiske klimaet er langt unna å bidra til at 2-gradersmålet nås. Utveksling av teknologi, utvikling av felles løsninger, økt bruk av gass for å erstatte kull, billig tilgang på nødvendige mineraler til fornybar energi osv. er kritiske elementer som kan bidra i riktig retning. Slike elementer realiseres mye saktere, eller ikke i det hele tatt, i en situasjon der naboland eller regioner ikke stoler på hverandre, der vi sier opp internasjonale handelsavtaler, der vi innfører sanksjoner, forsøker å monopolisere ressurstilgang osv., som er nettopp det vi ser skje for tiden.

Realiteten er at den politiske debatten i mange land i mye større grad er preget av en forestilling om at konflikter, sanksjoner, kamp om posisjoner, fokus på vekst etc. fortsatt vil prege utviklingen. Hvis det blir utviklingen, kan vi skyte en hvit pil etter det globale 2-gradersmålet, selv om vi gjør vår del i Norge og gjennom samarbeidet med EU.

Dobbelt så energieffektiv

Skal 2-gradersmålet nås, må kulletterspørselen reduseres kraftig, oljeetterspørselen etter hvert gå vesentlig ned, og gassetterspørselen ikke øke for mye frem til 2040. Samtidig må verden bli dobbelt så energieffektiv som i dag, og andelen av verdens økende elektrisitetsetterspørsel som er generert fra vind og sol må øke fra ca 5 til 40-45 prosent.

60 prosent av verdens bilpark må være elektrisk. Det må dessuten investeres i CO2-fangst og lagring av 1-2 milliarder tonn årlig fra 2040.

Går sakte

Vi ser heldigvis noen tegn på at verden går i riktig retning, men det går sakte. Andre faktorer går i feil retning.

Oljeetterspørselen øker med over 1 mill. fat pr dag (1 prosent) hvert år. Til tross for el-bilene i Norge. Kulletterspørselen går bare såvidt ned. De siste fem årene er det investert i rundt 60 GW ny kullkraftkapasitet, 25 GW av dette i Sørøst-Asia alene. Energieffektiviseringen går ikke raskt nok, blant annet fordi fossile brensler er så billige.

Utvikling av CO2-fangst og lagring står nesten stille. Antall el-biler i Kina er planlagt å vokse til ca. 5 millioner i 2020, men den samlede bilflåten vil kanskje vokse med over 60 millioner. Flyprodusentene forventer at verdens passasjerflyflåte er dobbelt så stor i 2035 som i dag.

Flere scenarier

Det er altså ikke gitt at 2-gradersbanen nås. Andre utviklinger er mulige og kanskje mer sannsynlige, selv om vi ikke ønsker det. Derfor opererer Statoil og andre med flere scenarier for utviklingen fremover, og vi diskuterer strategier som kan være robuste i flere mulige fremtider. Det bør norske politikere også gjøre. En av de robuste strategiene er å fortsette å produsere olje og gass så billig og energi- og klimaeffektivt som mulig, fordi det vil være etterspørsel etter olje og gass i mange anvendelser i mange tiår fremover, og mye høyere enn vi kan produsere fra eksisterende felt.

For Statoil er en annen robust strategi, uavhengig av scenario, å utvikle lønnsomme fornybar-energiprosjekter og lavkarbonløsninger der vi har konkurransefortrinn og det finnes etterspørsel.

Les flere av Eirik Wærness` kommentarer på Sysla: