Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger

Statoil løfter ambisjonene og skal spare ytterligere én milliard dollar i 2017. Standardisering har skapt stor lønnsomhet i flere av selskapets prosjekter.

OLJE OG ENERGI 16.03.2017 07:55 Av Ane Madsen Knoph
 

– Det er ingen tvil om at bransjen har vært preget av for komplekse løsninger, for mange krav og skreddersøm. I Johan Sverdrup fase 1 startet vi å forenkle og standardisere blant annet på pakkenivå. Nå gjør det samme på Johan Castberg og andre prosjekt i vår portefølje, sier Sturle Bergaas, direktør for operasjonelle forbedringsprosjekt i Statoil.

Onsdag holdt han foredrag på Modifikasjonskonferansen i Stavanger.

Kraftige kutt

Statoil har levert kostnadsforbedringer knyttet til effektivitet på 3,2 milliarder dollar, og skal nå spare enda mer.

Prosessen med å ta ned kostnadene i Statoil startet i 2014 med innføringen av det såkalte STEP-programmet, som da ble anslått til 1,3 milliarder årlig i kostnadsforbedringer fra 2016 og framover. Forbedringene har ført til kraftige kutt i balanseprisen for prosjekter i Statoils portefølje.

– Vi har redusert break-even på prosjektporteføljen vår til 27 dollar fatet for prosjekter med oppstart før 2022. Det finnes mange eksempler på forenkling og standardisering, som Johan Sverdrup , Johan Castberg og Snorre Expansion. Men reisen har akkurat startet, sier Bergaas.

– Kulturendring

Med SSI jobber Statoil med forenkling, standardisering og industrialisering. Det innebærer blant annet tettere samarbeid med andre operatører, i form av harmonisering av tekniske standarder, og med leverandørindustrien for å øke bruken av standardløsninger.

Standardiseringen understøtter både sikkerhet og effektivitet ved at kompleksiteten i prosjektene tas ned, og velprøvde løsninger blir gjenbrukt.

– Vi gjør større bruk av hyllevare, forenkler og reduserer selskapsspesifikke krav. Statoil og industrien har startet en kulturendring gjennom SSI.

Ubemannede plattformer

Ifølge Bergaas åpner også teknologiskiftet nye muligheter for digitalisering og robotisering.

Når Oseberg Vestflanken 2 settes i produksjon i 2018, representerer det et nytt konsept på norsk sokkel.

Den valgte utbyggingsløsningen er en bunnfast, ubemannet brønnhodeplattform. Plattformen vil verken ha boligkvarter, boreanlegg eller helikopterdekk. Brønnene på feltet skal bores av en mobil boreenhet, mens vedlikehold skjer ved at et støttefartøy med tilpasset gangbro legger seg inntil plattformen.

– På sikt ser vi for oss en stand-alone, fjernstyrt installasjon i fremtiden. Nå etablerer og utvikler vi byggeklossene gjennom våre prosjekter, som tar oss i denne retningen. Vi jobber nå med en ubemannet brønnhodeplattform på Oseberg Vestflanken 2. Neste steg vil være en ubemannet prosessplattform, mens det til slutt kan ende opp fullt automatisert.

– Med de lave prisene vi ser nå, åpner det seg et mulighetens vindu for utstrakt samarbeid i bransjen. Gjennom SSI endrer vi måten å jobbe på, og sikrer varig forbedring sier Bergaas.