Tankskip kan bli flytende sagbruk

Et Oslo-rederi vil bruke et tankskip til å bygge et stort flytende sagbruk i Fusa i Hordaland. Det vil kreve investeringer på en halv milliard og gi rundt 30 arbeidsplasser.

MARITIM 06.03.2017 11:44 Av Kjell Østerbø
 

Det er et datterselskap av Tschudi Shipping Company som står bak planene.

– For skogbruket på Vestlandet vil det være et paradigmeskifte, og dette er et område hvor Norge kan bruke sin maritime kompetanse, sier Henrik Falck, prosjektleder hos Tschudi til Bergens Tidende.

Ved Samnangerfjorden

Fusa kommune er i gang med å planlegge en regional tømmerkai på Samnøy ved Samnangerfjorden. Og det er her man har tenkt å forankre det flytende sagbruket.

Fakta

Konseptet:
  • Fabrikkskipet er 190 meter langt og 32 meter bredt.
  • Det finnes 3000 slik skip i verden, og prisen på en 15 år gammel såkalt Supermax ligger litt over skrapverdien.
  • Fabrikkskipet har egne kraner og vil fungere som sin egen havn.
  • Tømmerlageret ligger på lektere inntil fabrikkskipet.

– Dette er sannsynligvis det eneste området i den nye Os og Fusa kommune hvor vi kan bygge ny industri ved sjøen, sier ordfører i Fusa, Atle Kvåle (Ap).

For en drøy uke siden var han sammen med rederiet og presenterte planene for Planforum i Hordaland, et organ hvor statlige, regionale og kommunale interesser kartlegges og samordnes.

Finansieringen

– Den mest utfordrende terskelen er finansieringen. Vi har allerede fått en første indikasjon fra en bank om eksportkreditter på 70 prosent av den totale investeringen. Da gjenstår det å få med en eller flere ledende investorer på egenkapitalen som trengs, sier Falck.

Oslo-rederiet vil selv ikke inn på eiersiden, men kun utvikle det nye konseptet som de håper å kunne selge også andre steder i verden hvor det er aktuelt å bearbeide og skipe ut tømmer.

Falck mener derfor at et flytende sagbruk på Vestlandet er et Kinderegg som sparer både klima og kostnader, samtidig som det gir arbeidsplasser og bedre tømmerpriser til skogeierne.

Han viser til at man med dagens sjøtransport av rundtømmer transporterer 50 prosent vann, så lenge tømmeret ikke er tørket og bearbeidet.

– Det er bare 35 prosent av rundtømmeret som blir til høyverdig plank. 65 prosent er restmateriale.

Dyrefôr og torv

Biproduktene fra saglinjen skal gå ned i lasterommet på den utrangerte 50.000 tonneren. Her vil man dra ut det som kalles hemicellulose av flisen.

– Av det lager vi en sukkerløsning som kan brukes som dyrefôr. Flisen som blir igjen etter at sukkerløsningen er trukket ut vil ikke råtne, og kan brukes som torverstatning. Det kan igjen brukes som vekstmiddel til hager og parker, og til forbrenning.

Falck understreker at disse biproduktene er mye bedre priset enn flisen, som tradisjonelt har gått til papir- og celluloseindustrien, men som det ikke finnes mye igjen av i Norge.

Les hele artikkelen på bt.no.