– Synes å ha vært uheldig med valg av forretningspartner

– Vi antar at Hauge meget godt vet at de øvrige miljøvernorganisasjonene ikke er mot produksjon av mat. De er bare mot forurensingen, lakselus-problematikken og skalldyrdøden.

MENINGER 03.02.2017 14:30 Av Hermann Kitti Hansen, leder i Fiskeri og Oppdrettsutvalget i Norges Naturvernforbund; Anne-Lise Mortensen, Naturvernforbundet i Troms; Knut Johan Georgsen, motstander av oppdrett i Ullsfjorden
 

I en artikkel i den uavhengige avisa «Ilaks» den 19.1.2017 (Sysla samarbeider med Ilaks og publiserte også artikkelen, red. anm.) tar Frederic Hauge i Bellona et oppgjør med miljøvernere som ikke spiller på lag med oppdrettsindustrien.

«Jeg kan ikke stå her som miljøverner å si at vi ikke skal produsere mat. Jeg synes det er ganske harry,» sier han.

Vi antar at Hauge meget godt vet at de øvrige miljøvernorganisasjonene ikke er mot produksjon av mat. De er bare mot forurensingen, lakselus-problematikken og skalldyrdøden som produksjon av laks i åpne merder medfører, så langt vi har forstått det.

Hauge forteller at han har en pragmatiske holdning til miljøvern. Et eksempel er Bellonas samarbeid med Lerøy Seafood Group om algeproduksjon i selskapet Ocean Forest. Selskapet omtales som et «Kinderegg».

Her utnyttes avfall fra oppdrettsanlegg for å dyrke tang og tare. Ocean Forest har drevet i to år, og kommersialisering vurderes. I fjor produserte Ocean Forest 17 tonn tang og tare ved et anlegg i Øygarden. Dette var så vidt vi forstår ikke matproduksjon. Kommersialisering med hensyn på biodrivstoff nevnes.

  • Ingenting nevnes om konkrete miljøgevinster som for eksempel reduksjon av lusemidler, reduksjon/rensing av spillfór eller reduksjon giftbruk for å hindre tilgroing av merder. Hvorfor?

Selskapet Ocean Forest lever så vidt vi forstår i fullstendig symbiose med og er helt avhengig av forurensning fra oppdrettsanlegg. Det må vel være et paradoks at en miljøvernorganisasjon i stedet for å bekjempe kilden til forurensingen, får profitt fra forurensningen til sin forretningspartner Lerøy? Og det av forurensing som ikke fantes før etablering av oppdrett.

  • Vi lurer på om Hauge har vurdert hvorvidt deleierskap i et slikt selskap kan skape et troverdighetsproblem for Bellona som miljøvernorganisasjon?

Bellonas forretningspartner innen oppdrett er Lerøy. Googler man «Lerøy» ser man at selskapet har fått flere «miljøanmerkninger» i den senere tid. Hauge synes derfor å ha vært noe uheldig med valg av forretningspartner.

  • Vi lurer på om Hauges Bellona har etiske retningslinjer eller gjør etiske vurderinger før valg av forretningsområder og forretningspartnere?

Hauge og Bellona synes ikke å begrense sin virksomhet i Ocean Forest til allerede etablerte forurensende oppdrettsanlegg. I Ullsfjorden skulle det startes et ordinært oppdrettsanlegg i forskningsøyemed.

Hovedformålet var: «å skaffe kunnskap om hvordan fullskala havbruk påvirker en uberørt fjord over tid» (vår understrekning). I dette forskningsprosjektet skulle Ocean Forest delta. Nå ble det ikke noe av dette da to av de to velrennomerte forskningsinstitusjonene Universitetet i Tromsø og Havforskningsinstituttet trakk seg etter massiv motstand.

  • Kan Hauge fortelle oss hvilke etiske betraktninger som var gjort her samt hvilke nye forskningsresultater og funn som var forventet i Ullsfjorden, ut over erfaringer gjort ved anlegget i Øygarden?