– Slik kan innovasjon få fart på havbruksnæringen

Bærekraftige, plantebaserte ingredienser gir nye muligheter til å dekke verdens proteinbehov.

MENINGER 23.01.2017 11:04 Av Einar Wathne, president Cargill Aqua Nutrition
 

Som en ledende aktør innen havbruksnæringen, snakker jeg hver eneste dag med andre næringsaktører om hvordan innovasjon skal få fart på bransjen og i enda større grad bidra til å dekke verdens økende proteinbehov.

Som fôrprodusent søker vi kontinuerlig pålitelige og bærekraftige alternativer til fôringredienser med redusert miljømessig fotavtrykk. Ved hjelp av nye gjennombrudd vil havbruksnæringen fortsette sitt bidrag til å forsyne verden med mat.

Vokser raskt

Nå kan en ny type rapsolje under utvikling, canola, bidra til at oppdrettsnæringen på en bærekraftig måte kan produsere enda mer fisk med et høyt innhold av EPA og DHA omega-3-fettsyrer. Ut fra de siste forsøkene kan denne genmodifiserte planteoljen fungere som et tilskudd til tradisjonelle kilder som fiskeolje. Oljefrøene vil bli dyrket av lokale gårdbrukere i Montana, USA forventes å komme på markedet i løpet av de neste par årene.

Håpet mitt er at vi med denne innovasjonen kan løfte diskusjonen om genmodifiserte organismer til et nytt nivå siden vi her snakker om egenskaper ved denne planten som vil være til direkte nytte for både mennesker og dyr.

Havbruksnæringen er den raskest voksende næringen i verden. Men for å fortsette veksten slik at vi kan bidra til å mette verden, må fôrprodusenter som Cargill finne råvarer som sikrer sunn og god vekst uten å stjele ressurser fra andre deler av matvarekjeden.

Gir omega-3 i fiskefôr

Omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) i fiskeolje knyttes til mange helsefordeler. Blant annet bidrar de til å redusere skadevirkningene av fedme, bedre hjertehelsen, øke fruktbarhet og fremme barns mentale utvikling.

Etter hvert som havbruksnæringen har utviklet seg og forbrukerne er blitt kjent med helsefordelene ved omega-3-fettsyrene i fisk, har etterspørselen etter laks og andre fiskeslag økt.

Ifølge en rapport fra FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, når det globale inntaket av fisk stadig nye høyder. I 2014 var årlig sjømat inntak over 20 kg per person. Med bedre global logistikk har også mennesker i land som tradisjonelt har et lavt inntak av fisk, begynt å spise laks og andre fiskeslag.

Trenger flere kilder

Marine kaldtvannsfisk som sild, makrell, ansjos, sardiner, ørret og laks er naturlige næringskilder med et høyt innhold av EPA og DHA. Fiskeoljen utvinnes enten av avskjær fra matfisk eller fra små villfisk med mye bein som ikke egner seg for forbrukermarkedet.

Cargill fokuserer på at oljen er produsert fra bærekraftig fanget fisk. Den globale tilgangen på slik fiskeolje er begrenset til ca 1 million tonn i året, og denne mengden har ikke økt de siste 30 årene.

For å utvikle havbruksnæringen globalt og sikre de samme helsefordelene som EPA og DHA gir, trenger vi flere kilder til disse fettsyrene. Med den nyutviklede canola-oljen tar Cargill et stort skritt i riktig retning. Ved å dyrke canola som inneholder EPA/DHA, kan man få betydelige volumer på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte, og håp om at minst én vekstbegrensende faktor for havbruk kan fjernes.

Alger

I tillegg til rapsoljen er Cargill involvert i utvikling av alger som fôrkilde. Dette er en teknologi der alger vokser uten lys og er et alternativ som er uten GMO-teknologi. Dyrking av alger uten lys er enda mer effektivt med tanke på produksjon av marine omega-3-fettsyrer.

Da trenger man tilførsel av sukker som mat til algene. Her foregår det en spennende utvikling, og Cargill er med i ett av disse prosjektene.

Cargill er i tillegg en av verdens største produsenter av sukker og derfor en viktig leverandør av råvarer til produksjon av heterotrofe alger. Vi kan allerede i dag tilby betydelige volumer fiskefor som inneholder algebaserte DHA-oljer. Vi tror at vi på kort sikt kan dekke 15 prosent av vårt behov for EPA- og DHA-fettsyrer fra heterotrofe alger.

Alternativer til fiskemel som fôr

Mange fiskearter, for eksempel laks, spiser bare annen fisk om de selv lever vilt. Følgelig besto fiskefôr historisk av store mengder fiskemel.

Det siste tiåret har fiskeernæring handlet mye om å finne ut hvordan man kan redusere og erstatte bruken av fiskemel. Mens vi for tjue år siden trengte 5 kg fisk for å produsere 1 kg oppdrettsfisk, bruker vi nå andre proteiner i prosessen og bruker langt under 1 kg industrifisk eller avskjær for å produsere 1 kg laks.

Denne utviklingen har imidlertid skapt et annet dilemma. Det er få erstatningsmuligheter tilgjengelig som ikke har ulemper enten når det gjelder fiskehelse, forsyningsstabilitet eller bærekraft.

Cargill er opptatt av at fiskemelet – i likhet med fiskeoljen – skal produseres av bærekraftig fanget fisk, men dette begrenser samtidig havbruksnæringens vekstpotensial ettersom det globale tilfanget ikke øker.

En mikrobiell løsning

Til tross for stor vekst i laksefôrproduksjon har vi halvert bruken av marine råvarer (summen av fiskemel og fiskeolje) fra 55 prosent i 2005 til 27 prosent i 2015.

Likevel må vi finne flere bærekraftige alternativer.

Cargill og bioteknologiselskapet Calysta har derfor industrialisert en mikrobiell løsning på fiskemelmangelen. Forskere har utviklet en fermenteringsprosess som bruker naturlig forekommende metanotrofe bakterier med gass som substrat, og som produserer svært næringsrike proteiner for både fisk og andre dyreslag.

I starten av prosessen tilsettes mikrober i en bioreaktor, sammen med metan (eller annen karbonbasert gass), luft, ammoniakk og andre mikrober. Mikrobene spiser opp metanet, modnes og kan til slutt høstes. Ved høsting består biomassen av over 70 prosent protein, som tørkes, pulveriseres og formes til pellets. Da har vi fått et sluttprodukt som ernæringsmessig sett tilsvarer fiskemel.

Denne prosessen har langt mindre miljøkonsekvenser enn produksjonsprosessen for fiskemel, og produktet kan brukes i alt oppdrett, enten det er i havbruk, landbruk eller til kjæledyr verden over.

Et nytt anlegg i Tennessee forventes å produsere 22 000 tonn av produktet i 2018 og skal oppskaleres til 220 500 tonn innen 2020. Dette tilsvarer protein fra 1 million tonn villfisk, en størrelse som er 1,5 x den norske sildekvoten.

Dermed kan vi bidra til økt proteinforsyning til havbruksnæringen uten å måtte trekke på ressurser som allerede inngår i næringskjeden.

Utsiktene framover

Det som står klart for meg, er at slike innovasjoner gir bransjen vår en fantastisk mulighet til å bidra til å dekke verdens proteinbehov på en bærekraftig og sunn måte. Vi har en sterk forpliktelse som vårt team av forskere hver dag lever opp til når de går på jobb i visshet om at innovasjon innen fiskefôr kan bidra til at dette virkelig vil skje.

Nå når disse tre kommersielt levedyktige løsningene kommer på markedet, vil det bli lettere å ha tillit til at fôr- og produksjonsindustrien fortsatt kan gi bærekraftige ernæringsalternativer til verdens økende befolkning. Laksefôr-industrien er ledende teknologisk, og vår oppgave som industri er å bringe denne teknologien ut i verden, og dermed bidra til den globale proteinforsyningen.

Vi tar utfordringen med å levere sunn sjømat til framtidige generasjoner på største alvor, og jeg ser lyst på at vi med disse utviklingene og med ytterligere forskning og innovasjon vil finne nye måter å levere livsviktig protein til markedet på, samtidig som vi beskytter jordens ressurser.