Etter få dager i drift begynte Statoil-rør til 120 mill. å lekke

Først flere uker senere oppdaget Statoil at noe var galt.

OLJE OG ENERGI 16.01.2017 06:15 Av Ola Myrset
 

I oktober 2015 satte Statoil verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen på Gullfaks-feltet.

Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen.

Selskapet tror den prestisjefylte teknologien kan få stor betydning også på andre felt i framtiden.

Fakta

Våtgasskompressorene

  • Skal kompensere for redusert trykk i reservoarene
  • Ett av flere tiltak som skal øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent på Gullfaks-feltet
  • Statoil har jobbet med å utvikle teknologien siden 2007

Gullfaks-feltet

  • Produksjonen startet i 1986
  • Består av tre plattformer
  • Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen
  • Statoil er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere

2. november oppdaget Statoil at noe var galt.

Kompressorene ble stanset, og fem dager senere ble Petroleumstilsynet (Ptil) varslet. 11. november kunne Statoil slå fast at det hadde skjedd en lekkasje i barrierevæsken som smører kompressorsystemet.

Væsken inneholder giftige kjemikalier.

Gikk flere uker

Sysla har imidlertid fått tilgang til en teknisk rapport der Statoil slår fast at den første lekkasjen skjedde allerede 12. oktober, bare få dager etter at systemet var satt i produksjon.

– Først i begynnelsen av november indikerte våre systemer at noe var galt. Påfølgende undersøkelser og innsamlet data i etterkant viste at lekkasjen hadde startet veldig kort tid etter at kompressorene ble satt i drift, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil.

– Hvorfor oppdaget dere ikke lekkasjen tidligere?

– Det var som sagt ingen indikasjoner på lekkasje før tidlig i november, og da signaler om tap av barrierevæske kom, stanset vi kompressorene umiddelbart.

– Risikerer man at også mer omfattende lekkasjer enn denne ikke blir oppdaget før lenge etter at de har skjedd?

– Barrieresystemet er spesielt siden det hele tiden forbruker barrierevæske som må etterfylles, og det gjør det krevende å oppdage lekkasjer. Vi har nå gjort endringer i kontrollmekanismene for å sikre at hvis en ny lekkasje mot formodning skulle oppstå, vil det nå bli oppdaget på et tidlig tidspunkt.

Morten Eek. Foto: Pål Christensen

Morten Eek. Foto: Pål Christensen

Manglende isolasjon

Statoil startet gransking av hendelsen og konkluderte raskt med at det ikke var noe galt med selve kompressorteknologien. Det ble imidlertid oppdaget fire lekkasjepunkter i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C-plattformen.

En del av kabelen det var påvist lekkasje i, ble derfor tatt opp på land for nærmere undersøkelse.

Nå nærmer undersøkelsene seg slutten, og hovedårsaken bak problemene er klar.

– Lekkasjene skyldtes en såkalt AC-korrosjon i rørsystemet. Korrosjonen oppsto som følge av indusert spenning på rør da kompressorene kom i drift, siden høyspentsystemet i kabelen da blir brukt, forklarer Eek.

Rørene, som igjen ligger inne i et kabelsystem, er isolert med et plastbelegg. Statoil-undersøkelser viser at mangler ved isoleringen var årsaken til at den elektriske spenningen ga korrosjonsskader nesten umiddelbart.

– Skyldtes dette at det ikke fantes isolering på deler av kabelen eller at isolasjonen ikke fungerte?

– Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljer før granskingsrapporten etter planen er klar i løpet av neste måned. Men det har ikke har vært god nok forståelse og kvalitetskontroll med tanke på isolasjon der hvor lekkasjen har oppstått, sier Eek.

Taus leverandør

Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet.

– Vi tror dette er et resultat av dokumentert ekspertise og ferdigheter og solid teknologi på dette feltet, uttalte salgs- og markedsdirektør Ragnvald Graff i selskapets undervannsavdeling i en pressemelding da kontrakten ble offentliggjort sommeren 2012.

Trude Larstad, Kommunikasjonsdirektør / Country Communications Manager

Trude Larstad. Foto: Nexans

Nexans’ kommunikasjonsdirektør, Trude Larstad, er forelagt en rekke spørsmål om problemene som har oppstått, men ønsker ikke å besvare noen av disse.

– All den tid Statoils interne gransking ikke er avsluttet, ser vi det som lite hensiktsmessig å kommentere denne saken nå, skriver Larstad i en epost.

120 millioner

Etter at de første undersøkelsene var unnagjort før sommeren i fjor, besluttet Statoil at hele det 16 kilometer lange kabelsystemet skal byttes ut med et nytt. Også dette arbeidet utføres av Nexans.

Denne gangen skilles det elektriske fra det øvrige utstyret. På den måten skal muligheten for at noe lignende skjer igjen elimineres.

– Det elektriske legges i én kabel, mens alt det andre legges i en annen, forklarer Morten Eek.

Han ønsker ikke å gå inn på hva det koster å legge hele kabelsystemet på nytt og vil heller ikke kommentere hvordan kostnadene fordeles mellom Statoil og Nexans.

– Det er klart at det vil være betydelige kostnader knyttet til dette. Vi har en tett dialog med Nexans for å ta læring av hendelsen og planlegger sammen med dem legging av nye kabler. Vi ser veldig alvorlig på det som har oppstått og er svært opptatt av å unngå at noe lignende skjer igjen, sier Eek.

Da Nexans vant kontrakten i 2012, opplyste selskapet at avtalen var verdt 16 millioner euro – om lag 120 millioner kroner med daværende kurs.

Gullfaks C-utslippet i 2010 kunne blitt en katastrofe. Nå frykter Statoil-tillitsvalgte for at kostnadskutt skal gå utover sikkerheten på sokkelen. FOTO: Øyvind Hagen

Gullfaks C-plattformen. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Står på land

Det nye kabelsystemet skal etter planen komme i drift i august. Da vil de prestisjetunge kompressorene ha stått på land i over halvannet år – etter å ha vært i drift i kun noen uker.

Ifølge Eek har det ikke fått konsekvenser for produksjonen på Gullfaks-feltet at kompressorene står på land.

– Foreløpig har det naturlige trykket i reservoarene vært høyt nok til å opprettholde normal produksjon. Men vi skulle selvsagt gjerne være foruten dette oppholdet, sier Eek.

Da kompressorene ble satt i drift i oktober 2015, var det tidligere enn den opprinnelige planen, noe selskapet var svært fornøyd med.

– Kom anlegget for tidlig i produksjon?Gullfaks-kart

– Det er ingenting som tyder på at tidsaspektet har hatt noen betydning for det som har skjedd, sier Eek.

Ingen regelbrudd

Petroleumstilsynet (Ptil) ble varslet om lekkasjen 7. november i fjor.

– Vi har hatt stor oppmerksomhet på denne saken, med møter og intern saksbehandling. I november 2016 gjennomførte vi et eget tilsyn, hvor målet var å se på Statoils oppfølging av hendelsen. Vi så også på design og fabrikasjon av ny kontrollkabel, sier pressekontakt Eileen Brundland i Ptil.

Ptil gjennomførte tilsyn både hos Statoil og Nexans. Undersøkelsene påviste ingen brudd på regelverket, men det ble funnet forbedringspunkter knyttet til ansvar, myndighet og rollefordeling.

Innen 7. februar må Statoil redegjøre for hvordan forbedringspunktene blir vurdert.

– Hva tenker dere om at lekkasjene skjedde så kort tid etter at systemet var satt i drift?

Eileen Brundtland

Eileen Brundtland

– Ved tilsynet i november presenterte Statoil hva som foreløpig var kommet fram som årsaken til hendelsen, noe som var flere uheldige valg under design av kontrollkabelen. Vi ønsker ikke å gå i detaljer omkring årsakene før vi har fått og vurdert den materialtekniske granskingsrapporten fra Statoil.

Hun understreker at tilsynet mener Statoil har gjort en god jobb med å finne ut hva som har skjedd og sikre at liknende hendelser ikke skjer når kablene skal legges på nytt.

– Hva mener dere om at det gikk flere uker før Statoil oppdaget at det hadde skjedd lekkasjer?

– Vår tilnærming er at vi ikke skal ha lekkasjer, og at utstyr skal fungere. Derfor er vi opptatt av at Statoil lærer og bruker kunnskapen for å unngå tilsvarende hendelser, mener Brundtland.