«Urimelig dyr karbonfangst»

I en artikkel den 21.12.16 under tittelen “Urettferdig Miljøkamp” hevder Leif Sande, for IndustriEnergi, at Norge må satse på CCS, eller karbonfangst.  Min umiddelbare respons  til artikkelen er at det ikke er en så god løsning på våre utfordringer.

MENINGER 03.01.2017 14:26 Av William Steffensen
 

Ved ratifikasjon av Paris-avtalen forpliktet vi oss til å kutte 800.000 tonn CO2 årlig for å  innfri avtalen innen 2030.  Årets statsbudsjett anslås å gi kutt på ca. 114.000 tonn, ifølge Cicero  Med en prislapp på 7 mrd. klarte regjeringen altså å kutte 14. 000 mer enn dens opprinnelige forslag. Det er ikke rart at Leif griper til CCS, men Jens Stoltenbergs satsing på CCS viste at det var lettere sagt enn gjort.

Utsira

I dag har vi kun Utsiraformasjonen under Sleipner som kan regnes som et effektivt CCS-mottak.  I tillegg kommer kostnader til rørledning for CO2-transport.

Scanled som skulle lede naturgass fra Kårstø til Grenland og Oslo/Akershus ble skrinlagt av hensyn til kostnadene. En rørledning for CO2 blir neppe billigere enn en rørledning for naturgass pr. kilometer.

Tenkt scenario

Men la oss ta for oss et tenkt scenario der det bygges et stort anlegg for både produksjon av H2-gass og elektrisk energi på Kårstø for Norge.  H2-gassen må transporteres til østlandsområdet, hvor 30-40 prosent av befolkningen bor, og det må bygges minst én 2 GW kraftlinje til Oslo-området for å møte det stigende kravet til forsyningssikkerhet vi ser i dag.  Begge tilfeller vil gi store overføringskostnader, selv en «kort» CO2-rørledning til Sleipner vil koste betydelige summer.

Thorium-reaktor

Som et alternativ fremmer jeg derfor et forslag om thorium-saltsmeltereaktoren (ThMSR) som en effektiv hydrogen- og energiprodusent.  En god beskrivelse av denne vil kreve en egen artikkel, så jeg henviser her til Wikipedias engelske artikkel om Molten Salt Reactor (MSR).
Reaktoren vil kunne plasseres i fjellanlegg som vil bli helt sikre, og da legges nær byer og tettsteder for kostnadseffektiv distribusjon av både H2-gass, elektrisitet og varmt vann.

Bør vurderes av næringslivet

For østlandsområdet og Trøndelag vil lokale anlegg sikre forsynings sikkerhet.  Med  lokale gasskraftverk nær Oslo og Trondheim vil kostnadene, også til CCS, bli urimelig høye.  Blir Sandes modell valgt, altså en modell der det satses på karbonfangst,  får publikum svært høye «nettleier» å betale.

ThMSR bør vurderes seriøst av næringslivet for å kartlegge teknologiens potensial både overfor våre forpliktelser i henhold til Paris-avtalen, og muligheten til å bygge og utvikle denne teknologien her i Norge.  Det kan vi klare like godt som vi klarte å bidra til en mer effektiv olje- og offshoreindustri.