«Et liv uten olje og gass?»

Det snakkes mye om det grønne skiftet og oljeindustriens ‘Kodak-moment’. Å ta den enkle slutningen om at det grønne skiftet, og fornybar energi vil gjøre hydrokarboner overflødig, er en grov og alvorlig feilslutning.

MENINGER 27.12.2016 10:44 Av Øistein Johannessen, kommunikasjonsdirektør norsk sokkel, Statoil.
 

I høst prøvde jeg å hjelpe min datter med naturfag-leksene. Hun går i 10. klasse, og temaet var organisk kjemi. Det var lærerikt, ikke minst for far.

Still spørsmålet på gaten om hva olje og gass brukes til, og de fleste vil svare drivstoff og energiproduksjon. Men vet vi hva annet det brukes til i hverdagen vår? En ledetråd finner vi i 10. klasse naturfagpensum, på molekyl-nivå og det våre femtenåringer lærer på skolen i dag.

Øistein Johannessen

Organiske forbindelser, som i all hovedsak er karbonforbindelser, er grunnlag for alt liv på kloden. Årsaken er to sentrale og unike egenskaper. Evnen til å lagre energi, samt karbonatomets egenskap til å binde seg til andre atomer og lage lange og ulike molekylkjeder. I min datters lærebok kunne vi lese at vi i dag kjenner ca. 30 millioner forskjellige karbonforbindelser. Hvorfor er dette viktig i en diskusjon om olje og gass?

Fantastisk råstoff

Olje og gass tilhører en gruppe organiske forbindelser som kalles hydrokarboner – karbonatomer bundet til hydrogenatomer. Som de fleste vet er hydrokarboner laget av plantemateriale og arver således dets unike egenskaper. Det gjør olje og gass til et fantastisk råstoff. For det første, så har naturen i form av hydrokarboner løst det mennesket ennå ikke har klart – å lagre svært store energimengder i fysiske enheter av begrenset størrelse, som kan utnyttes når det passer, og hvor det passer. Energien i et oljefat på knapt 160 liter tilsvarer for eksempel omtrent 1700 kWh, eller mellom 2500 og 4500 fulladede vanlige bilbatterier, som til sammen veier mellom 38 og 68 tonn.

Kajakker og plastposer

Alle vet at hydrokarboner i form av olje og gass brukes til energi. Men hvor mange vet at hydrokarbon-molekyler kan brytes opp og settes sammen til utallige ulike stoffer? Stoffer som igjen er råstoff for et utall av produkter vi omgir oss med hver eneste deg? Jeg tror de fleste vet at plastikk og glassfiber i stor grad er laget av hydrokarboner. Men tenk over hva det brukes til. Alt fra kajakker til bil- båt- og flykarosseri, vindmølleblader og plastposer. Listen er nærmest uendelig.

Det de fleste ikke vet, er at hydrokarboner er også råstoff til el- og VVS-artikler, taktekking og møbler, armering av betong, maling og lakk, syntetisk gummi til bil- og sykkeldekk, produksjon av mat og medisiner, renholdsprodukter og kunstfiber. For ikke snakke om alt fra løsemidler og frostvæsker til såpe og desinfeksjonsmidler.

Jeg tror de aller fleste hadde blitt overrasket over hvor mye av det vi omgir oss med i hverdagen som faktisk inneholder olje og gass. Ta en tur rundt i huset og se. Vegg-til-vegg teppet, det superelliptiske spisebordet til Piet Hein, kjøkkenbenken, stoler, lamper, bilderammer, pc og flatskjerm, skriveren, smarttelefonen, bluetooth-høyttaleren, alcantarastoffet i sofaen, bursdagsballongene …

Sklier og kunstgress

Ta asfalten av veien, og vi er tilbake i 60-årene. Kunstgjødsel må produseres på andre måter enn ved hjelp av naturgass som i dag. Uten olje og gass blir det få sklier i badeland og på lekeplasser. Hvem vet at kunstgresset ungene spiller på er laget av hydrokarboner? Og forbered barna på tunge lærballer hele den våte høstsesongen. Når vi er inne på kaldt vær, den gode varme fleece-genseren må erstattes, samt superundertøy og de tekniske sportsklærne som holder oss tørre. Sist gang Norge vant noen ting som helst innen langrenn uten olje og gass, var Magne Myrmo som staket seg inn til VM-seier på treski på 15 km i Falun i 1974. Og selv da var smøring og impregnering basert på olje og gass. Sjekk slalåmutstyret. Ikke like kjekt å kjøre ned Kvitfjell med lærstøvler og treski. Og skulle en krasje i et tre, så er det godt å ha en hjelm laget av noe som tåler en støyt. For ikke snakke om biler. Den trenger hydrokarboner til mye mer enn bare bensin eller diesel. Stripp en Tesla for olje og gass, og det er ikke mye igjen.

Strømproduksjon

På Kårstø i Rogaland prosesseres gass fra Nordsjøen til ulike produkter. Faktisk brukes bare ca. 10-15 prosent av gassen fra sokkelen til strømproduksjon i gasskraftverk. Resterende er til varmeproduksjon og industrielle prosesser som gir produkter som nevnt over. Når det gjelder olje, så går drøyt halvparten av verdens produksjon til drivstoff for transport. Resten brukes til oppvarming, industrielle prosesser og vareproduksjon. Grovt regnet så brukes mellom 15-20 prosent av all olje og gass til annet enn energi, det vil si at det ikke forbrennes. Dette forventes å øke vesentlig fremover, rett og slett fordi vi blir flere på kloden. Og hvem vil ikke ha alle de fantastiske produktene vi i rike Norge tar for gitt?

Oljeindustriens “Kodak-moment”

Det snakkes mye om det grønne skiftet og oljeindustriens ‘Kodak-moment’. At verden plutselig ikke vil trenge olje og gass lenger. Å ta den enkle slutningen om at det grønne skiftet, og fornybar energi vil gjøre hydrokarboner overflødig, er en grov og alvorlig feilslutning.

Det er ingen tvil om at det er helt nødvendig med en formidabel vekst innen fornybar energi, og mye av den vil på sikt konkurrere ut tradisjonelle gass- og kullkraftverk, samt muliggjøre elektrifisering av store deler av transportsektoren. Men solceller og vindmøller produserer elektrisitet, og bare det. Og elektrisitet står i dag for ca. 20 prosent av energibruken i verden i dag. Og så er det slik at samfunnet vårt trenger energi også i kalde, mørke og vindstille dager. Og med det også energikilder som kan levere når som helst og hvor som helst – eksempelvis gass hvis vi snakker om elektrisitet. Når det gjelder olje så er det heller ikke slik at el-biler vil utradere bruken i transportsektoren. Tenk bare hvordan snart ni milliarder mennesker skal fly fra en del av verden til en annen. Da duger ikke el-batterier, i hvert fall ikke de vi har i dag.

Ikke uproblematisk

Nå prøver jeg ikke å si at vår avhengighet av hydrokarboner er uproblematisk – tvert om. Klimautslippene når vi bruker dem, samt det faktum at ressursen ikke er fornybar er utfordringer vi må løse. Men poenget mitt er at det ikke nødvendigvis er hydrokarbonet i seg selv som er problemet. Når det gjelder klimautslipp så er utfordringen at vi i dag i stor grad tar ut energien ved å sette fyr på molekylet i ulike typer forbrenningsmotorer eller gassturbiner. Det gir CO2-utslipp. Her trenger vi nye teknologier som evner å ta ut energien uten at en behøver å sette fyr på molekylet.

I tillegg må vi finne og utvikle permanente lager for det vi kan kalle overskuddskarbon, enten det er i form av CO2 eller lagret karbon på andre måter. Her har Statoil gode erfaringer fra blant annet Snøhvit og Sleipner. God avfallshåndtering og gjenvinning for å hindre forsøpling og sikre best mulig ressursutnyttelse er også viktig. Når det gjelder utfordringen med bruken av et ikke-fornybart råstoff til alt det vi omgir oss med, så har heller ikke det enkle svar. Skal det erstattes med fornybare kilder, så vil det behøves enorme mengder biomasse i form av eksempelvis planter og trær. Og vi snakker om så store volum at det vil sannsynligvis bli svært vanskelig å unngå omfattende avskoging og ødeleggelse av matjord. Per i dag er det vanskelig å se for seg en enkel måte å erstatte fossilt karbon uten store negative konsekvenser. På ett eller annet tidspunkt blir vi tvunget til det, rett og slett fordi en vil gå tom for hydrokarboner til slutt. Hvordan en da skal skaffe karbon, uten å rasere landjorda, er en av de virkelig store forsknings- og teknologiutfordringene framover. Her kan de omfattende kompetansemiljøene som er bygget opp rundt olje og gass bli viktige.

Komplekse problemstillinger

En lærer mye klokt på skolen. Jeg husker jeg syntes at organisk kjemi var vanskelig. De problemstillingene vi står over for er komplekse, noe som i seg selv bør tilsi at det ikke er enkle løsninger eller svar. Derfor må også voksenverdenen tørke støv av denne kunnskapen, også i debatten om olje og gass. Skal man nå verdens to-gradersmål, og samtidig sikre velstand og fundamentale behov for verdige liv, så er det altfor å enkelt å konkludere med at vi ikke trenger hydrokarboner.

Det grønne skiftet vil imidlertid endre måten vi bruker hydrokarboner på, og kanskje en dag gjøre at vi finner andre og mer bærekraftige kilder til karbon, uten at vi risikerer å rasere naturmiljøet. Norge, som viktig eksportør av olje og gass, har derfor et stort ansvar. Både å levere et produkt verden trenger, samt gjøre det på en mest mulig forsvarlig og klimavennlig måte. Og ikke minst drive innovasjon og teknologiutvikling for å redusere utslipp av klimagasser. Olje og gass har en for stor betydning for sysselsetting og velferd i Norge til at framtiden for denne industrien avgjøres uten at en forstår både bruken og verdien av råstoffet vi er så heldig å ha i bakken på sokkelen vår.

Kanskje vil min datter få en forsterket interesse for organisk kjemi når hun blir eldre. Mulighetene vil i så fall være utallige. En verden som nærmer seg 9 milliarder mennesker vil trenge både energi og produkter, og det på en mest mulig miljø- og klimavennlig måte. Til det vil hydrokarboner spille en viktig rolle i mange tiår. Det er greit å huske på. Ikke minst i et land som lever av å produsere dem.