«Hva er Høyre redd for?»

Arbeiderpartiet vil sikre et godt arbeidsliv for alle i Norge, og vi søker kunnskap og samarbeider med partene for å oppnå det. Hvorfor Høyre ikke vil det samme er vanskelig å forstå.

MENINGER 22.12.2016 12:28 Av Else-May Botten, næringspolitisk talskvinne Arbeiderpartiet
 

De siste ukene har det både skjedd positive og negative ting for norske sjøfolk i Stortinget.

Regjeringen har fremmet et forslag om å lovfeste nettolønnsordningen.

Siden det er kun Arbeiderpartiet og FrP, ikke Høyre, som har dette i sitt program, er vi selvsagt godt fornøyd med dette.

Skuffende av Høyre

I vår regjeringstid økte vi også bevilgningene til ordningen med 60 prosent.

Da vi gikk på var den på 1,06 milliarder, da vi gikk av var den på 1,7 milliarder.

På den negative siden, stemte Høyre og FrP mot vårt forslag om å utrede muligheten til å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.

At Høyre takker nei til mer kunnskap er skuffende og en del av et større bilde for fremtidens Norge, nemlig en satsing på havet.

Kan ikke takke nei til kunnskap

Vi har levd av og med havet i hundrevis av år. Nå er det på tide å skrive nye kapitler i denne historien.

Vi er glade for at også regjeringen nå ser verdien av å utvikle en havstrategi. Det er et viktig nasjonalt anliggende, og vi bør søke å komme til tverrpolitisk enighet om et så viktig veivalg for Norge.

Et viktig første skritt på denne veien er å hente inn kunnskap: Om havbunn, om biologisk mangfold, om bærekraftig ressursutnyttelse. Og kunnskap om hvordan vi kan sikre at en ny havsatsing faktisk fører til økt sysselsetting og verdiskaping.

Da kan vi ikke takke nei til kunnskap om arbeidslivet og arbeidsforholdene til havs, slik Trellevik gjør i sitt innlegg.

Vi må ha klarhet i hvilke krav vi kan stille til at arbeidet blir utført på ordentlige vilkår.

Kan bytte flagg i løpet av timer

 I det siste har vi sett flere saker hvor dette ikke er tilfellet.

Vi hører om timelønn på 35 kroner timen, mangel på stillingsvern, mennesker som faller utenfor norsk arbeidsmiljølov fordi de jobber på en båt og ikke på en rigg.

Båter kan bytte flagg i løpet av timer, og dermed fjerne rettigheter og dumpe lønnen til de ansatte, uten at norske myndigheter kan gjøre noe med det. 

Innenfor internasjonal skipsfart gjelder flaggstatsprinsippet, men hva er handlingsrommet for skip som går i fart mellom norske havner og norske installasjoner?

Handler ikke om proteksjonisme

Dette gjelder mennesker som bor og lever i Norge. 

Flaggstatsprinsippet er viktig for den internasjonale skipsfartsnæringen, og det er ingen som vil rokke ved det. Men det er mange land i verden, også av dem som vi ofte sammenligner oss med, som like fullt sikrer seg at folk som jobber i deres farvann, ut og inn fra deres havner, får ivaretatt grunnleggende rettigheter.

Det handler ikke om proteksjonisme, eller å peke på en nasjonalitet framfor en annen, men å unngå et race mot bunnen.

Vi har mulighet til å regulere

I 2013 foreslo vi derfor i vår tiltakspakke mot sosial dumping en utredning om å stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår, en utredning som ble lagt på is ved regjeringsskiftet.

Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått det samme, Sjømannsorganisasjonene er tydelig på kravet. 

Trellevik avviser dette med en utredning i UD i forbindelse med endring av utlendingsloven som konkluderte med at «dette er umulig». Hvorfor er det da slik at mange land har reguleringer av arbeidslivet i eget farvann?

Flere jurister peker på muligheter til å regulere, det være seg lovvalgslov, utlendingslov, lisenser og konsesjoner.

Behovet for en utredning vi kan ha tillit til er stor. 

Norge er en stolt sjøfartsnasjon med en stor internasjonal flåte. Det skal vi fortsatte være og det skal vi være stolte av.

Det utenriks- og handelspolitiskeperspektivet vil derfor måtte med i en utredning, og vi vil selvsagt bruke 3.-partssamarbeidet aktivt til å finne løsninger.

Dette er Else-May Bottens svar på Høyres maritimpolitiske talsmann, Ove Trellevik, sitt innlegg i går. Det kan du lese her.