Snodige fisker kan bli kjemperessurs

Disse merkelige fiskene lever på mer enn 200 meters dyp. De kan bli en stor ressurs i fremtiden, både som menneskeføde og fôr til oppdrett, mener Havforskningsinstituttet.

HAVBRUK 29.11.2016 13:03 Av Einar Aarre, Atle Andersson
 

Lysprikkfisk, laksesild og perlemorsfisk. Det er bare noen fiskebestandene som lever på mellom 200 og 1000 meters dyp. På fagspråket kalles de mesopelagiske arter, og det finnes enorme reserver av disse fiskebestandene i dypet, skriver Bergens Tidende.

Om noen år ligger de kanskje i en fiskedisk nær deg.

– Undervurdert

– Mengden av mesopelagisk fisk er trolig hundre ganger større enn mengden av villfisk som høstes i verden i dag. I tillegg til å utnytte viktige bestander som torsk, sei og sild, må vi tenke nytt om hva vi høster og hva vi spiser fra havet, sier Sissel Rogne, direktør ved Havforskningsinstituttet.

Regjeringen legger tirsdag frem den såkalte bioøkonomistrategien, der ett av hovedmålene er å øke verdiskapingen fra fornybare, biologiske ressurser både på land og til havs. Havforskningsinstituttet har spilt inn det store potensialet som ligger i utnyttelse av mesopelagisk fisk.

Nyere forskning anslår at mengden av fisk som lever i dette laget i vannmassene har vært sterkt undervurdert. Mengden kan være ti ganger høyere enn det man tidligere trodde.

Proteiner og fett

Direktør Sissel Rogne er fascinert av faunaen og mulighetene som befinner seg i dette laget av vannmassene. Og selv om ikke alle artene er like spektakulære, kan de like fullt bli en kjempeviktig ressurs i fremtiden.

– Noe er det jeg kaller grafs, men mange av de små fiskene er rike på proteiner og fett og det trenger verden mer av. Oppdrettsnæringen trenger flere ingredienser til fôr. Mulighetene er store og Havforskningsinstituttet vil gjennomføre en strategisk satsing for å ta ut dette potensialet, sier Rogne.

Menneskemat?

– Er det grunn til å tro at noen av disse dypvannsfiskene er egnet som mat til mennesker?

– Det vet vi ikke så mye om ennå, men det kan godt være. Vi er generelt også opptatt av mulighetene som ligger i at vi i fremtiden spiser fisk som befinner seg lenger ned i næringskjeden enn det vi gjør i dag, sier hun.

Les hele artikkelen på bt.no.