Forsker som aldri før på oppdrettsnæringen

Alger på Mongstad og lukkede anlegg på Marineholmen. Universitetet i Bergen satser tungt på lakseoppdrett.

HAVBRUK 28.11.2016 14:54 Av Lars Kvamme
 

På en usedvanlig grå og regntung dag på Mongstad, lyser det grønt fra et drivhus på en parkeringsplass. Bak glassveggene kveiler det seg metervis med rør fylt opp med alger, skriver Bergens Tidende.

Parkeringsplassen tilhører det mye omtalte teknologisenteret for fangst og lagring av CO₂ som har en foreløpig prislapp et sted rundt syv milliarder kroner. Sånn sett fremstår drivhuset til skarve 18 millioner kroner som noe fra tilbudshyllene på Plantasjen.

Sannheten er at det algefylte vannet som renner gjennom rørene kan være nøkkelen til vekst i oppdrettsnæringen.

Et algekinderegg

– Det var ikke mange som så for seg at CO₂ skulle bli en ressurs. Men sammen med sollys og alger, så er det akkurat det, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

Det UiB-rektoren beskriver er fotosyntesen. Kort fortalt vil alger kunne vokse hvis det blir tilført CO₂ og sollys. Og i algene finnes de verdifulle marine omega 3-fettsyrene, som oppdrettslaksen i dag hovedsakelig får i seg gjennom fiskeolje i fôret.

Men fiskeoljen stammer fra fisk, og hvis oppdrettsnæringen skal vokse så mye som politikerne og næringen ønsker, trenger den mer fiskeolje enn det kan produseres. Det er rett og slett ikke nok fisk.

Hvis algeforskerne på Mongstad klarer å levere omega 3 direkte fra algene til fôret, og samtidig bruke CO₂ til å produsere alger på land, vil det, som det ble sagt i festtalene, være et kinderegg.

Utfordringen er å klare å produsere alger med nok omega 3 og gjøre det billig nok. Målet er at man om en tre års tid er kommet et godt stykke nærmere svaret.

Ikke mer mat av bare forskning

Tidligere på dagen åpnet Olsen et senter for bærekraftig innovasjon i akvakultur som skal holde til i Høyteknologisenteret på Marineholmen.

Også her er samspillet mellom forskning og næring viktig.

– Det blir ikke mer mat i verden bare av at vi forsker, vi må også ha næringslivet med, sier Olsen.

Under foregående rektorer har UiB blitt kritisert for å ha for lite samarbeid med næringslivet. Dagens rektor er imidlertid helt klar på hvorfor universitetet må spille en rolle sammen med næringslivet.

– Dette er en næring i vekst, men kunnskapsbasen har ikke gått i takt med utfordringene næringen har møtt, sier han.

– En gave til næringen

Senteret på Marineholmen er blant annet en del av CtrlAqua, et såkalt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

CtrlAqua jobber hovedsakelig med å forske på ulike former for lukkede oppdrettsanlegg.

Administrerende direktør ved Uni Research, Aina Berg, understreket at det nye senteret skal jobbe med hvordan oppdrettsnæringen skal utnytte arealene bedre, ved blant annet å forske på lukkede anlegg.

I tillegg skal også dette senteret se på fôrproblematikken og forsøke å redusere den miljømessige påvirkningen fra oppdrett.

– Dette vil bli en gave til Bergen og en gave til næringen, sa hun under åpningen.

– Tatt på ledertrøyen

I tillegg til de to sentrene som formelt ble åpnet tirsdag, er UiB også vert for et annet såkalt SFI, dette jobber med å løse lakselusutfordringene næringen sliter med.

I høst startet også en ny mastergrad innen havbruk, som er et samarbeid mellom UiB og næringen.