– Gi regionene andeler i kystnære oljefelt!

De som tar risikoen må få større forutsigbarhet for lokal verdiskaping, skriver den tidligere Shell-sjefen.

MENINGER 23.11.2016 06:29 Av Rolf Ole Eriksen
 
rolf ole eriksen Rolf Ole Eriksen (60) Har 30 år bak seg i olje-bransjen, fra ulike leder-stillinger i Shell både i Norge og utlandet. Han har de siste 8 årene vært prosjektleder for Nordområdene med involvering fra Alaska til Russland i selskapet. Han er nå pensjonert og aktivt engasjert med sikkerhet og beredskap i Nordområdene gjennom SARiNOR i Maritimt Forum Nord.

Petroleumsindustrien og de maritime næringene er i dag i krise. 40.000 har mistet jobbene sine eller er permittert, mer enn 120 rigger og service skip ligger i opplag, nye går av kontrakt og flere nybygg kommer fra Østen. Dette skaper stor usikkerhet.

Med dagens lave oljepriser må vi snu alle steiner for å sikre kostnadseffektivitet i alle ledd. Da må både selskapene, leverandørindustrien og myndighetene bidra til å komme opp med nye og bedre løsninger.

Lokal verdiskaping er en forutsetning

Når de kystnære ressursene skal utvinnes fører dette ofte til interessekonflikter med mye følelser og urealistiske krav. Den eneste måten man i dag kan sikre lokal verdiskaping fra den kystnære petroleumsaktiviteten er å forlange at ressursene skal føres til land. Det vil gi store investeringer, arbeidsplasser og betydelig eiendomsskatt. Problemet er at dette kan føre til utbyggingsløsninger og driftsmodeller som verken er bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk optimale.

Skal vi få utnyttet de store verdiskapingsmulighetene som ligger utenfor stuedøra vår, er det behov for å tenke nytt. Petroleumsloven sier at ressursforvaltningen skal bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser.

Jeg mener man bør vurdere å gi regionene og fylkene en mindre andel av verdiskapingen fra spesifikke kystnære felt, uten at man har noen investeringsforpliktelser. Det bør også gis observatørstatus i lisenskomiteer som vil bidra til en mer aktiv lokal deltagelse, innsyn i de grundige prosessene som selskapene gjennomfører, sikre at viktige lokale innspill blir hensyntatt og gi større eierskap til de foreslåtte løsningene.

Her er det ikke snakk om å etablere regionale oljefond, en slik ordning vil kunne administreres av Petoro, som idag. Det kan også legges klare premisser for uttak og bruk av disse inntektene og regjeringen kan sågar tilpasse de direkte overføringene via statsbudsjettet.

Da vil de som er direkte berørt kunne delta aktivt i prosessen og få en forutsigbar andel av verdiskapingen, uavhengig av om det blir ilandføring eller ikke og man unngår at regionene og fylkene kun blir passive tilskuere til utviklingen i sitt nærområde.

La oss hente inspirasjon og lærdom fra vannkraften

En slik modell har klare paralleller til de store vannkraftutbyggingene. Eierne av større vannkraftanlegg har plikt til å levere en andel av kraften som produseres til kommuner som er berørt av kraftutbyggingen, såkalt konsesjonskraft.

Formålet med konsesjonskraften er å sikre vertskommunene en andel av verdiskapningen, som kompensasjon for slike naturinngrep. Retten til konsesjonskraft er begrenset til kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning og overskytende kraft tildeles fylkeskommunen. Total konsesjonskraftmengde i Norge i dag er på 8,5 TWh og har vært en betydelig lokal/regional inntektskilde.

Vannkraft– og petroleumsressursene har gitt store verdier til å bygge dagens velferdssamfunn. Da er det rimelig at de som ”blir utsatt for” disse naturinngrepene og den økte risikoen, gis en viss kompensasjon.

Statsminister Erna Solberg lanserte i 2009 forslaget om å etablerer et eget fond for Lofoten og Vesterålen på 5 milliarder, med en årlig avkastning på 250 millioner, som skulle det brukes til miljøtiltak, styrket beredskap, forskning og teknologiutvikling, økt næringsutvikling og ikke minst styrke merkevaren Lofoten.

Fra ideer til nye og bedre løsninger

Selv om dagens petroleumsaktivitet medfører svært lav risiko, kan man ikke hevde at risikoen er null eller at de kystnære områdene vil være uberørt av slik aktivitet.

Nå er det behov for å bringe ideer til handling og finne løsninger som stimulerer til mer aktiv deltagelse og større engasjement for å realisere de kystnære verdiskapingsmulighetene til fellesskapets beste.

Andeler i kystnære felt vil gi forutsigbarhet og et godt grunnlag for lokal og regional utvikling, bidra til å realisere store samfunnsøkonomiske verdier og samtidig sikre at morgendagens løsninger er godt forankret innenfor dagens energipolitiske system. Oljeselskapene kan da konsentrere seg om å finne optimale utbyggingsløsninger og effektive driftsmodeller og i mindre grad bli avsporet av ressurskrevende lokal politiske dragkamper om baser og ilandføring.