En stille revolusjon til havs

Tiden for støyende dieselforbruk i oppdrettsnæringen er snart forbi, skal vi tro SalMar. Nå ruller de ut sjøkabler til de fleste av anleggene sine. Det krever god og langsiktig planlegging. Men av og til kan den briljante ideen også bare komme seilende forbi – bokstavelig talt.

EnovaAnnonseartikkel
Av admin
 

Inne i hallen til Ørnli Slipp, et gammelt verft på Norddyrøy utenfor Frøya, står teknisk sjef i SalMar Farming, Eskil Bekken, og følger spent med på verdensbegivenheten som blir til foran øynene på ham. Her inne bygges båten som arbeidskarene på spøk kaller «El SalMar–dor» – verdens første batteridrevne arbeidsbåt til bruk i oppdrettsnæringen.

For SalMar kom ideen om båten som en ren tilfeldighet.

– Det var på Aqua Nor–messa i Trondheim i 2015. Jeg var om bord i en flåte som lå nede i Kanalen, da elsjarken til Selfa tøffet forbi. Eller, den tøffet jo ikke, da. Den gled. Da tenkte jeg at hvis en fisker kan kjøre på hybrid, må vel vi i oppdrettsnæringen kunne gjøre det også, forteller Bekken.

Han luftet umiddelbart ideen for Torstein Yttersian, daglig leder for verftet på Norddyrøy, og fikk til svar «Det er snedig at du spør». Det viste seg nemlig at Yttersian allerede hadde vært i samtaler med Siemens om mulig utvikling av en hybridbåt.

Yttersian selv smiler når han hører Bekken gjenfortelle historien.

– Ja, jeg hadde jo ideen, men trengte en kunde til å bite på agnet, sier han beskjedent.

Katamaranen får to tonn batterier i hvert skrog. I drift regner Bekken med at arbeidsbåten vil gå elektrisk i 90–95 prosent av tiden.

– Men kongstanken er jo at båten skal kunne gå 100 prosent elektrisk. Forhåpentligvis kommer vi dit.

SalMar har imidlertid allerede kommet langt. Hybridbåten er foreløpig siste skudd på stammen i en lang rekke av energiprosjekter hos oppdretteren. Bare en drøy time før inspeksjonen på verftet befinner Bekken seg i området hvor båten skal operere – på oppdrettsanlegget Rataren nordvest for Frøya. Fra Måsøvalen og hit strekker det seg nå en åtte kilometer lang sjøkabel, og en trafo er montert ensom og alene ute på et skjær. Slik er hele anlegget på Rataren nå elektrifisert med strøm fra land.

Enova_SalMar_sjøbod_web

På vei ned trappen om bord fôrflåten Kverva passerer Bekken et varselskilt som anmoder om bruk av hørselvern. Det er det ikke lenger behov for.

– Det er sånne som disse vi vil til livs, sier Bekken der han står foran de avslåtte dieselaggregatene i kjelleren.

Rataren er et av Norges aller største oppdrettsanlegg, og består av i alt 15 merder som hver har en omkrets på nærmere 160 meter. To aggregater på 300 kilowatt og ett på 100 kilowatt har arbeidet flittig her for å holde anlegget i drift. I juni 2016 ble de erstattet av strøm fra land.

– Det summet godt om bord, kan du tro. Ett eller flere av aggregatene måtte jo stå og gå hele tiden. På 50 prosent belastning bruker denne pakka 80 liter diesel i timen. Da blir det fyrt en del for kråka også.

Som ledd i energiledelsesarbeidet har SalMar montert fem målere om bord som viser hva som trekker energi på anlegget. Dette viser at 50–60 prosent går til fôrblåserne som forsyner merdene med fôr.

– Vi får bedre og bedre oversikt, og det er en nødvendighet for å kunne bli enda mer effektive. Vi ønsker å komme dit at vi kan sammenligne forbruk av kilowattimer per kilo produsert fisk på de ulike lokalitetene.

Fôrflåten Kverva ved oppdrettsanlegget Rataren.

Fôrflåten Kverva ved oppdrettsanlegget Rataren.

Bekken sier at miljøaspektet er en viktig grunn til at SalMar nå har som mål å elektrifisere minst 70 prosent av anleggene sine.

– Flere av de store kundene til næringen sertifiserer seg, og må kunne vise klimafotavtrykket til produktet gjennom hele verdikjeden. Det stiller krav til oss og gjør at vi som næring må tenke nytt, og det er bra.

Han understreker imidlertid raskt at miljø bare er en del av gevinsten med å rulle ut sjøkabler til oppdrettsanleggene.

– HMS er også et poeng her, med tanke på støyen som nå er borte. Dessuten ser driftslederne våre ganske raskt forskjellen på dieselutgiftene vi hadde og strømutgiftene vi har nå. Og så sparer vi tid på vedlikehold, og … vet du, det er bare plusser med disse landstrømprosjektene. Det finnes ikke et eneste minustegn.

 

merd

Fra Rataren blir fisken fraktet til SalMars slakteri InnovaMar på Frøya. Der slaktes det over 130 000 tonn fisk i året.

– SalMar produserer 1,8 millioner middagsporsjoner hver dag. Kantina inne på slakteriet serverer faktisk ikke laks hver eneste dag, men … det er laks på menyen ganske ofte, ja, smiler han.

Slakteriet fra 2010 er en suksesshistorie også fra et energiperspektiv. InnovaMar er blant verdens mest moderne og energieffektive slakterier for laks. Her utnytter de overskuddsvarmen, det er gjort en rekke energisparende tiltak i produksjonsprosessen, og et sentralt driftsovervåkingsanlegg gir mer effektiv oppvarming og belysning.

– Vi må bli fornybare og bærekraftige i alt vi gjør. Så enkelt og så vanskelig er det. Da må vi fokusere på løsningene, og ha en kultur hvor alle ansatte kan komme med gode forslag.

Daglig leder Torstein Yttersian i Ørnli Slipp (f.v.), formann båtbygging Ken Ronny Sivertsen i Ørnli Slipp, og teknisk sjef Eskil Bekken i SalMar Farming foran den elektriske arbeidsbåten.

Daglig leder Torstein Yttersian i Ørnli Slipp (f.v.), formann båtbygging Ken Ronny Sivertsen i Ørnli Slipp, og teknisk sjef Eskil Bekken i SalMar Farming foran den elektriske arbeidsbåten.

Tilbake på verftet står Bekken foran et sjeldent godt eksempel i bransjen på nytenking innen energi og klima. Selv om enkelte aktører som SalMar har gjort en rekke energitiltak både i slakterier og på anlegg, er ikke oppdrettsnæringen som sådan kjent for å være lengst framme i å ta i bruk energisparende løsninger. Bekken tror energibruk og drivstofforbruk vil bli lagt enda mer vekt på når andre utfordringer er ryddet av banen.

– Lusproblematikken har fullt fokus, det opptar så klart hverdagen i næringen. Det gjør nok at det blir investert mindre tid og ressurser enn det ellers ville ha blitt i andre prosjekter.

Den nesten ferdige hybridbåten foran ham er ett slikt prosjekt. Verdensnyheten de sjøsetter om fire uker utgjør imidlertid ikke en revolusjon alene, mener Bekken. Betydningen av hybridbåten ligger i kjøvannet etter den.

– Én hybridbåt utgjør ingenting. Dette har først og fremst mål og mening hvis vi klarer å utløse en produksjon av «x antall» fartøyer.

Bekken tror at nøkkelen nettopp ikke ligger hos enkeltaktøren. Utvikling krever innsats fra mange parter.

– Vi kan ikke skape framtidens havbruksnæring alene. Det må vi gjøre i samarbeid med andre, også andre oppdrettere. Når båten blir en suksess – for det blir den – håper jeg at mange andre oppdrettere også går til anskaffelse av hybridbåter som dette. Det må til for å få prisen ned. Derfor kommer vi til å dele med dem erfaringene vi gjør oss. Stopper det med denne ene båten, har vi mislyktes.

Også båten i seg selv har vært et godt samarbeidsprosjekt, bedyrer Bekken:

– Det er kjempeartig å få jobbe med et verft som Ørnli Slipp, som tør å satse så innovativt. I tillegg har Siemens imponert meg stort. Måten de har håndtert prosjektet på, står det respekt av. Og uten støtten fra Enova, hadde ikke båten vært i nærheten av å bli realisert.

Mens erfaringene med hybridbåten ennå gjenstår å se, har Eskil Bekken og SalMar allerede blikket rettet framover. Kan neste båt kanskje bli enda mer energieffektiv?

– Utviklingen går raskt. Vi aner jo ikke i dag hva som er mulig bare om et år eller to.

Denne artikkelen er skrevet av Sysla.nos kommersielle avdeling og/eller våre samarbeidspartnere. Syslas redaksjon har ingen befatning med saken.