Denne viser oljesøl i vann. Nå skal den brukes på lakselus.

Olje og gass har vært det store markedet for Proactima. Nå tvinger oljekrisen bedriften til å satse på havbruk.

HAVBRUK 13.10.2016 06:05 Av Camilla Aadland
 
snur_seg_mot_havbruk_600 Lav oljepris og høy laksepris gjør at mange selskaper har oppdaget oppdrettsnæringen som et nytt marked. I denne serien har vi snakket med noen av dem.

I 2014 hadde selskapet en omsetning på 215 millioner kroner, og hentet 75 prosent av inntektene fra olje og gass. Siden det har begge deler sunket.

– Omsetningen innen olje og gass er nå ned mot 50 prosent, i tillegg til at omsetningen samlet sett har falt. Vi har måttet omstille oss og tenke nytt både når det gjelder antall folk og tjenester, sier daglig leder Hermann Steen Wiencke i Proactima til Sysla.

I fjor var omsetningen på 163 millioner kroner, og resultat før skatt minus 13,2 millioner.

Stoppet opp

Det har gitt permitteringer i selskapet, som har spesialisert seg på risikostyring og risikoanalyser.

– Vi har bygget opp et sterkt fagmiljø på oljedriftsimulering. Før oljeboring må det gjøres miljørisikoanalyser, men uten boring, gjøres det ingen analyser, så de oppdragene stoppet opp for ett og et halvt år siden, sier Wiencke.

Hermann Steen Wiencke

Hermann Steen Wiencke

De er ikke de eneste som nå går fra olje og gass til havbruk. På Lindås har Norwegian Weather Protection gjort samme snuoperasjon. Det har også Aanderaa i Bergen.

Proactima har brukt de siste to årene på videreutvikle modellen som viser oljesøl til å kunne brukes på spredning av lakselus og sykdom.

Wiencke forklarer hvorfor:

– Vi har lang erfaring med simulering av drift på sjøen. Havbruk er en næring i vekst. Selskapene blir større, og det blir stilt større krav til HMS, risiko og beredskap.

Fra oljespill til lus

Miljørisikokonsulent Jared Eckroth er en av dem som har jobbet med å utvikle lakselusmodellen. Sammen med DHI i Danmark, som har spesialisert seg på vannmiljø, har han tatt utgangspunkt i samme hovedverktøy som oljespillmodellen bygger på.

Tester viser at modellen blant annet kan si noe om hvor det er best å plassere nye oppdrettslokaliteter og at den kan varsle risikoen for kommende utbrudd på eksisterende lokaliteter.

– Ved et anlegg skal det være mulig å se om et utbrudd er på vei, og vurdere hva de kan gjøre for å forhindre utbruddet, sier Eckroth.

Data om blant annet strøm, saltholdighet vind, temperatur, lakselus og vannkvalitet skal varsle om risikoen for luseutbrudd.

Kommersiell modell

Flere forskningsinstitusjoner har utviklet ulike lusemodeller. En av dem er Havforskningsinstituttet. Deres modell skal blant annet brukes i regjeringens foreslåtte vekstmodell for oppdrettsnæringen.

– På hvilken måte skiller deres modell seg fra den Havforskningsinstituttet har utviklet?

– Modellene er laget for ulike formål. Deres fokus har vært myndigheter, mens vi lager en modell for kommersiell bruk som er for industrien, sier Wiencke.

Selskapet holder nå på å verifisere og dokumentere modellen. I januar skal den være helt ferdig.

Til planlegging

Konsulentselskapet Blue Planet koordinerer ulike miljøprogram for oppdrettsaktører i Norge. Noen av de innsamlede dataene blir nå benyttet for å verifisere modellen til Proactima.

– I og med at oppdrettsanleggene blir større og større, og det blir mer og mer fisk i sjøen, ønsker oppdretterne å kunne planlegge godt hvor skal de store anleggene skal ligge. Da trengs best mulig kunnskap, sier senior prosjektleder Trine Danielsen.

– Det finnes andre lusemodeller, hvorfor trenger man en til?

– Det er for å finne den beste modellen, og for å kunne sammenligne modeller. Konkurranse er bra. Alt som kan hjelpe oss å forstå hva som foregår i fjorden er viktig for å ha kontroll.

Flere i bedriften som leser Sysla? Alle som leser mer enn et par saker i uken, vil snart måtte betale for tilgang til innholdet vårt. Hvis du ønsker et gunstig tilbud på bedriftsabonnement på Sysla, så send oss en epost.