– Utfordringen ligger i starten og slutten av verdikjeden

Forskningssjef Arne Fredheim i SINTEF Fiskeri og havbruk mener de viktigste klimatiltakene i norsk havbruk ligger i fôrproduksjon og transport av ferdigslaktet fisk. Næringen er ifølge forskningssjefen helt avhengig av å ta energi- og klimatiltak på alvor for å opprettholde profilen som en grønn matindustri.

EnovaAnnonseartikkel
 

Sjømat er en av Norges viktigste eksportnæringer, men står samtidig for store klimagassutslipp. I denne intervjuserien stiller Enova seks kjappe spørsmål til ulike aktører innen fiskeri- og havbruk om hvordan næringen kan redusere energibruken og kutte klimautslipp på veien mot lavutslippssamfunnet. I dag snakker vi med forskningssjef Arne Fredheim i SINTEF Fiskeri og havbruk, et selskap med spisskompetanse innen utnyttelse av fornybare marine ressurser.

 

Hvilke energitiltak jobber havbruksnæringen med?

Innen havbruk er det et stort fokus på å få landstrøm ut til fôrflåtene. I dag har svært mange oppdrettsanlegg dieselaggregater. Når det er sagt, er jeg usikker på hvor stor betydning slike energitiltak har i den store sammenhengen. Den største delen av energiforbruket på et oppdrettsanlegg er i forbindelse med utfôring og spredning av fôr til fisken.

Hva er det viktigste næringen kan gjøre for å kutte klimautslipp?

Fisketransporten er en av de største klimautfordringene. En ting er flytransport til markeder som Kina og USA, men også varetransport med lastebil innad i Norge og ut til det europeiske markedet står for betydelige utslipp. Et av de viktigste tiltakene næringen kan igangsette på transportfronten i dag, er å få mer laks over på skip istedenfor lastebil. Særlig må næringen finne gode logistikkløsninger for transport av fisk ned til kontinentet.

Hva med fiskefôret havbruksnæringen bruker?

 Koblingen til fiskeri er kanskje et av de mest interessante områdene for energi- og klimatiltak i havbruk. De siste årene har næringen og fôrselskapene gjort store fremskritt i å ta i bruk rester fra villfisk til fiskeolje og fiskemel i laksefôr. Likevel er man helt avhengig av proteinet fra eksempelvis soya – vegetabilske fôrråvarer har vært en forutsetning for volumveksten i næringen. Selv om den brasilske soyaen som går til norsk fiskefôr kommer fra sertifiserte bærekraftige arealer, vet vi ikke hvor omfattende det helhetlige klimaavtrykket av denne importen er.

Hvorfor er det viktig at fiskeri- og havbruksnæringen er opptatt av energibruk?

Først og fremst bør alle næringer være opptatt av energibruk. For havbruksnæringen mer spesifikt er det ekstra viktig grunnet produktets «grønne» profil. Oppdrettsnæringen har en del miljøutfordringer, men produktet selges fortsatt som et klimavennlig alternativ til for eksempel ku og gris fordi laksen har vesentlig lavere CO2-avtrykk. Det grønne skiftet er sentralt i markedsføringen av havbruk og fiskeri, så blant annet fra et markedsperspektiv er klima- og energitiltak viktig.

Hva skal til for at næringen i større grad tar i bruk energi- og klimaløsninger?

Markedet er nok den viktigste drivfaktoren. Man ser ofte at de store innkjøperne og retailkjedene i Europa setter premissene for næringen, basert på hva de tror deres kunder er opptatt av. Likevel er det klart at næringen selv må ta ansvar for å finne nye klimavennlige løsninger. Så kan man spørre seg om det krever at myndighetene setter krav eller ikke.

Hvordan ser fiskeri- og havbruksnæringen ut i lavutslippssamfunnet i 2050?

Jeg tror vi har andre fôrkilder hvor mer av innholdet kommer fra havet. For eksempel kan tare være en proteinkilde mens andre alger danner grunnlag for oljeinnholdet. Endring i fôrkildene er desidert viktigst. På fiskerisiden tror jeg vi fisker på andre arter, som er lavere ned i næringskjeden i havet. Jeg tror også fiskeri og havbruk følger utviklingen vi ser i annen skipstransport. Oppdrettsanleggene elektrifiseres og fartøyene som betjener dem vil gå på enten brenselsceller eller batteri. Samtidig tror jeg mer av fisketransporten vil gå sjøveien.

Denne artikkelen er skrevet av Sysla.nos kommersielle avdeling og/eller våre samarbeidspartnere. Syslas redaksjon har ingen befatning med saken.