– Antagelig eneste kvinnen i verden med denne jobben

12-åringens sommerjobb på fraktebåt ble startskuddet for en maritim karriere. Førti år senere er Elise Rusten Norges første og eneste kvinnelige losoldermann.

KARRIERE 04.04.2016 06:04 Av Susanne Rislå Andersen
 

Jobben min

Navn: Elise Rusten

Alder: 53

Bosted: Tønsberg

Bedrift: Kystverket

Stilling: Losoldermann i Oslofjorden Losoldermannskap

Beste jobbtips: Godt humør

Hva går jobben din ut på?

Jeg er leder for lostjenesten i Oslofjorden, som er et av de tre største losoldermannskapene i Norge. I dag har jeg ansvar for 46 loser, 18 losbåtførere og en kontormedarbeider. Det er mest bare menn, så til daglig omtaler jeg de gjerne som ”guttene mine”.

Arbeidsdagen blir en blanding av å være på kontoret og ute, men det administrative tar dessverre det meste av tiden. I tillegg til personalansvar og oppfølging av ansatte, er det kontakt med agenter og havner. Men så ofte det lar seg gjøre hopper jeg i uniformen og drar med på losoppdrag.

Blir det endring i jobben når losbåtførerne privatiseres?

Til sommeren sitter jeg kun igjen med personalansvaret for losene, fordi flesteparten av losbåtførerne går over i Buksér og Berging. Men vi vil likevel fortsatt jobbe tett med dem som er kollegaene våre i dag. Selv om tjenesten privatiserer er det fortsatt de samme som skal kjøre losbåtene. Bare i en annen kjeledress.

Hvordan fikk du interessen for det maritime?

Det er få sjøfolk i familien, men som jentunge var jeg opptatt av sjøen. Jeg er født ved Marsteinene og har nok bølger i årene.

Allerede som 11-åring fikk jeg min første sommerjobb. I frakterederiet som gikk med singel, sand, og asfalt, skrapte og malte jeg båter til kai. Neste sommer fikk jeg være med på korte turer ute på sjøen. Vi måtte ofte opp firetida, uten at det skremte meg. Jeg visste jeg ville jobbe på havet. Etter å ha tatt utdannelsen på Sjøguttskolen i Bergen, gikk jeg gradene i Höegh og er utdannet skipper.

Hvordan ble du losoldermann?

Etter en del videreutdanning på NTNU var jeg innom læreryrket i ti år. Jeg underviste i maritime fag og simulator, og beholdt sertifikatene. I 2002 ville jeg nærmere det maritime miljøet, og begynte i Kystverket. Først med oppmerking langs kysten, og var så innom et år i Sjøkartverket, før jeg begynte som losoldermann i 2009.

Hvor lenge har du arbeidet som losoldermann?

Nå har jeg vært i jobben 7 år, og er stasjonert i Horten med ansvar for Oslofjorden. Da jeg ble ansatt mente sjefen min at jeg var den eneste kvinnelige losoldermann i verden. Om det stemmer har jeg aldri sjekket, men jeg er den eneste kvinnen av syv losoldermenn i Norge.

Beskriv en vanlig arbeidsdag:

Hver syvende uke har vi beredskapsuke. Det rullerer mellom de syv losoldermannskap, og da har vi hele kysten som virkeområde. Tiden min går mye med til å administrere, og jeg ser frem til å få være mer aktivt ute. Vi er også i en prosess i Kystverket for å planlegge virksomheten og bli mer synkron, slik at brukeren ikke skal oppleve oss ulikt langs kysten.

Er du fornøyd med lønnen?

Sett med statlige øyne, er den helt grei.

Er du omgangsvenn med noen av kollegene dine?

Nei, fordi de bor så langt borte. Det er folk jeg gjerne kunne vært sammen med på fritiden, men fysiske avstander begrenser det.

Hva er det beste med jobben din?

Å få jobbe i den maritime verden og være operativ. Jeg har så mange flotte, flinke og selvstendige medarbeidere. Det gir mye å være i et så godt miljø, og det er folkene som gjør det.

Og det verste?   

For å være helt ærlig, så er det økningen av ”tidstyvene” i form av administrativt byråkrati. Men det er nok en del av den statlige pakka. Det blir stadig flere krav, men det går over fra papir til data.

Hvis du skulle hatt et annet yrke, hva ville du valgt?

Det måtte fortsatt vært i det maritime. Jeg ville helst vært mer ute på sjøen, og gjerne gått over i skiftordning for å få mer tid til resten av familien.

Sjøen og det maritime er alfa og omega for meg.

Les også disse: