Aldri før har Offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld

Nesten 130 milliarder kroner i obligasjonsgjeld skal tilbakebetales de neste fire årene. Det vil selskapene få store problemer med, mener analytikere.

MARITIM 25.02.2016 06:12 Av Gerhard Flaaten og John Økland
 

Ifølge en oversikt fra Nordea Markets har norske olje- og oljeservice-selskaper aldri hatt mer obligasjonsgjeld enn nå.

Tall fra andre analytikere viser det samme.

«Topplån»

Obligasjonsgjeld er den kortsiktige og ofte usikrede «toppfinansieringen» på rigger og offshore-skip. Da vi gikk inn i 2016 var summen som offshore-selskapene skal betale tilbake de nærmeste årene på drøye 129 milliarder kroner.

Ikke bare er summen høyere enn noensinne – Lars Kirkeby, sjefanalytiker på kreditt i Nordea Markets, anslår at en betydelig del av denne gjelden aldri vil bli tilbakebetalt i henhold til de opprinnelige betingelsene.

Verst ser det ut innen oljeservice.

– Det har ikke vært mislighold av obligasjonslån innenfor offshore supply-segmentet før. Vi har aldri opplevd noe lignende, sier Kirkeby.

Varsler mislighold for 3 av 10

Også DNB Markets tror på rekordhøyt mislighold innenfor oljeservice-sektoren.

Hele 3 av 10 obligasjonslån innen sektoren kan komme i brudd med lånebetingelsene i år, og DNB Markets spår like mange mislighold også til neste år, ifølge analytiker Magnus Vie Sundal.

– Oljeservice-sektorens gjeld er ikke bærekraftig med dagens lave inntjening. Dette medfører at de fleste låntakere i det norske obligasjonsmarkedet, både innenfor drilling og supply, må restrukturere gjelden sin.

Klikk her for å dele denne saken med Facebook-vennene dine

På den andre siden av bordet sitter obligasjonseierne. De har heller ikke mye å være fornøyde med.

– Gjeldsinvestorene i dette segmentet har måttet se nesten 32 prosent av verdiene på obligasjonene forsvinne siden utgangen av 2014, sier Sundal.

Store investeringer

Forklaringen på den rekordhøye obligasjonsgjelden – og problemene med å betjene den – er på mange måter en oppsummering av det som har skjedd i oljesektoren de siste ti årene.

Vedvarende høy oljepris har ført til at norske rederier og riggselskaper har investert det de har maktet i ny tonnasje, med lånte penger.

Fakta

Obligasjonslån

  • Gjennom et obligasjonslån kan bedrifter låne penger fra pensjonskasser, forsikringsselskap, fond, andre bedrifter og rike privatpersoner.
  • Långiver og låntaker inngår en avtale, både om renten og når lånet skal betales tilbake . Renten avhenger av hvor risikabelt långiverne mener det er å låne ut pengene.
  • Et obligasjonslån varer minst ett år, og gjerne tre eller fem.
  • Obligasjonslån kommer gjerne på toppen av annen finansiering, og blir ofte gitt uten at det stilles sikkerhet.
  • Obligasjonslån kan kjøpes og selges som andre verdipapir
  • Mer om hva du bør vite om obligasjonslån her.

Der har obligasjonsmarkedet spilt en viktig rolle.

– Gjeldsgraden i denne næringen ville nok aldri vært så høy, om de ikke hadde kunnet hentet gjeld i obligasjonsmarkedet, sier Kirkeby.

Han mener at mange  av skipene og riggene som er bestilt de siste årene, neppe ville vært bygget dersom obligasjonsmarkedet ikke hadde vært åpent for selskapene.

Rask vekst

Når du skal kjøpe et hus, krever banken at du stiller med 20 prosent egenkapital. Det samme har bankene gjort overfor selskapene  som vil investere i rigger og skip– de har gjerne sagt seg villige til å låne ut 70 prosent av byggekostnaden for et nytt fartøy.

Frem til årtusenskiftet måtte selskapene bruke oppsparte midler eller utvide egenkapitalen for å finansiere resten.

Les også: Dette er obligasjonslån

Da det norske obligasjonsmarkedet begynte å vokse frem tidlig på 2000-tallet, fant bedriftene en ny kilde til rask vekst.

– Bankene ville aldri latt dem ha så høy gjeld i forhold til egenkapital, dersom de skulle hentet all gjeld gjennom banklån. Jeg heller mot den oppfatning at selskapene har vært for aggressive i vekstambisjonene sine, og at de ikke hadde vært like aggressive dersom de måtte hentet penger gjennom for eksempel emisjon (å utstede nye aksjer, red.mrk), sier Kirkeby.

Ikke alle er enige.

– Ville fått penger uansett

– Det er ikke slik at bedriftene ikke ville fått tak i penger til å finansiere investeringene sine, om det ikke hadde fantes et obligasjonsmarked.

Det sier Gunnar Torgersen, investeringsdirektør og forvalter i Holberg Fondene.

På fire år har han ledet obligasjonsfondet Holberg Kreditt til en forvaltningskapital på 4 milliarder kroner i januar i år.

For 15 år siden ville han knapt hatt verdipapirer å investere i med dette fondet, men spesielt etter finanskrisen har det gått i taket.

– Innenfor høyrisikoobligasjoner har vi hatt en ganske formidabel vekst de siste ti årene. Parallelt med at bedriftene har kommet til dette markedet for å låne penger, har vi sett en eksplosjon blant investorene som ønsker å investere i disse papirene, sier Torgersen.

Forsterker nedturen

Torgersen spår at det norske obligasjonsmarkedet vil være enda større om ti år – selv om nedgangen akkurat nå er betydelig. Holberg Kreditt, der olje- og offshoreobligasjoner utgjør rundt en tredjedel av fondet,  hadde i januar en nettotegning på minus 315 millioner kroner, ifølge Finansavisen

– Et obligasjonsmarked som fungerer, smører maskineriet. Det gir bedriftene fleksibilitet, sier Torgersen.

– Men har det gjort krisen verre at offshore-selskapene har lånt penger i obligasjonsmarkedet?

– Jeg er tilbøyelig til å svare ja på det. Det som knekker selskapene er likviditeten når de ikke klarer å refinansiere lånene sine, og obligasjonslån kompliserer prosessen rundt restruktureringer, sier Torgersen.

Betaler dyrt

Ved å utstede et obligasjonslån, forplikter selskapet seg til å betale en rentesats hvert år frem til lånet innfris i sin helhet ved slutten av perioden – typisk 3 til 5 år.

– Egentlig kan du si at det er gjennom obligasjonsmarkedet de har hentet egenkapitalen til å bygge nytt, sier Kirkeby i Nordea Markets.

Det betaler selskapene dyrt for nå.

I en situasjon hvor inntektene stuper mens utgiftene til avdrag og renter på dyre skip og rigger løper, sliter selskapene med å overholde de finansielle forpliktelsene sine.

– Det er ikke mange selskaper innenfor dette segmentet som unngår en restrukturering de neste årene, sier Kirkeby.

Stor hump

Selv om obligasjonsgjelden bare utgjør en relativt liten del av den totale gjelden, kan den vise seg å bli en stor hump i veien.

Offshore-rederiet Havila er et godt eksempel.

Etter å ha kommet til en avtale med bankene om ettergivelse av om lag 400 millioner kroner i året frem til 2020, strandet restruktureringsavtalen på at obligasjonseierne ikke ville gå med på å motta reduserte renter i samme periode.

Obligasjonslånene utgjør bare en liten del av den totale gjelden i selskapet, men til forskjell fra banklån er det store summer som skal tilbakebetales innen kort tid.

Generelt er det slik at bankene gjerne har en lang relasjon til selskapet, finansielle muskler til å vurdere ulike alternativer og liten interesse av å overta skip og rigger.

Dermed kan de ha lettere for å komme til en enighet med selskapet om en avtale, og tjene på det på sikt.

Det vil imidlertid sitte langt inne for dem å være ettergivende overfor selskapet, så lenge obligasjonseierne ikke også går med på en restrukturering.

Kompliserer bildet

Prosessen i Havila har vist at det kan være vanskelig å få til.

– Obligasjonseierne kompliserer bildet – det kan ofte være kronglete å komme til enighet med dem, sier Kirkeby.

Det er dårlig nytt for en næring som er desperat etter inntekter.

Selv om vi skulle nå en gjennomsnittlig oljepris på 55 dollar fatet i løpet av 2016, som er DNB Markets estimat, er ikke det nok til å hindre misligholdsbølgen i obligasjonsmarkedet, mener DNB-analytiker Sundal.

– Oljeprisoppgangen har latt vente på seg. Det tar også tid å sette i gang nye prosjekter, som igjen vil gi etterspørsel etter oljeservice-tjenester og penger i kassa til disse selskapene. Dermed går man tom for penger mens man venter på at markedet skal komme tilbake.