Bankene kan overta i Havila

Fremtiden til Fosnavåg-rederiet ligger i obligasjonseiernes hender. Hvis de sier nei, overtar bankene kontrollen i Havila.

MARITIM 15.02.2016 16:29 Av Gerhard Flaaten
 

I dag er øynene til en hel offshore service-næring rettet mot Fosnavåg, hvor timeglasset er i ferd med å renne ut for Havila.

Hvis rederiet ikke finner en løsning med obligasjonseierne innen midnatt, kan bankene ende opp med å ta kontroll over rederiet.

– Styret i selskapet må ta stilling til hva vi gjør da, men det betyr i alle fall at vi må starte på nytt, sier administrerende direktør Njål Sævik.

– Får ikke utsettelse

Kort fortalt er det tre parter Havila må bli enige med for at rederiet skal holde seg flytende gjennom krisen: Bankene, obligasjonseierne og aksjonærene.

Bankene er allerede om bord: de har gått med på å få inn nesten 400 millioner kroner mindre i årlige avdrag de neste tre årene.

Det er på punkt to det skranter – Havila har ikke maktet å komme til enighet med obligasjonseierne. Og hvis de ikke klarer det innen midnatt, faller avtalen med bankene.

– Vi har bedt om å utsette fristen, men det fikk vi ikke aksept for, sier Sævik.

Vet ikke hvem alle er

Ved utgangen av 2015 skyldte Havila cirka 1,1 milliarder kroner til obligasjonseierne. Cirka 670 millioner forfaller i 2016, og 500 av dem så tidlig som i august.

Mens bankene er en relativt unison og forutsigbar gruppe, hvor Havila-ledelsen har en håndfull motparter å forholde seg til, er obligasjonseiergruppen mye mer fragmentert.

Les også: Havila-ansatte sa nei til lønnsreduksjon

Det usikrede obligasjonslånet på 500 millioner kroner som forfaller i august, er fordelt på 130 hender.

Havila vet ikke engang hvem alle er – i Norge er det ikke offentlig informasjon hvem som kjøper obligasjonslån, med mindre det er personer eller selskaper som står nært utstederen.

De største er med

Havila har allerede avlyst ett møte med obligasjonseierne, fordi partene sto for langt fra hverandre.

Fredag kom de med et nytt forslag: Havila tilbyr løpende rentebetaling på obligasjonslån. I tillegg tilbyr de å kjøpe tilbake opptil 275 millioner av obligasjonsgjelden i lånet som forfaller i august.

Ifølge Sævik har de største aktørene flagget at de vil stemme for.

– Men vi er kjent med at det er grupperinger blant obligasjonseierne som ikke synes dette heller er en god løsning, sier han.

Emisjon neste

Dersom to tredjedeler av obligasjonseierne stemmer for, kan Sævik-familien, som sitter med 51 prosent av aksjene i Havila, puste lettet ut.

Men ikke lenge. Det siste punktet som må på plass for at bankene skal godta restruktureringsavtalen, er at det spyttes inn 300 millioner friske kroner.

Det skal etter planen skje gjennom en rettet emisjon, hvor Sævik-familien har garantert for at de skal opprettholde sin eierandel i rederiet.

Med andre ord sier de at de skal gå inn med minst 153 millioner kroner i emisjonen.

– Usikker på om de kan skaffe 147 mill.

Det resterende beløpet er det verre med.

– Jeg er usikker på om det er mulig å skaffe 147 millioner kroner i ny egenkapital, sier kredittanalytiker Ola Beinnes Fosse i DNB Markets.

Grunnen til det er først og fremst at det historisk sett har vært lite å tjene på Havila-aksjene for aksjonærene, som har rast i verdi.

Tross et uttalt mål om det motsatte, har også utbyttet vært skralt.

Skralt utbytte

Det er ingen grunn til å tro at aksjonærene vil få særlig mer igjen fremover heller.

Havila snudde i siste liten og droppet utbytte i 2014, og for 2015 er det utenkelig at utbytte vil prioriteres.

Havila-aksjen er også kraftig vannet ut, i et forsøk på å holde selskapet flytende.

En ekstraordinær generalforsamling nylig vedtok å sette ned Havilas aksjekapital fra en verdi på 377 millioner kroner til 15 millioner kroner.

– Utsetter bare problemet

Uansett om obligasjonseierne sier ja, og Havila klarer å oppfylle målet om å skaffe 300 friske millioner, er ikke problemene slutt.

– Det er positivt at den største aksjonæren vil gå inn med mer penger, og at Havila vil bruke pengene på å betale ned gjeld, sier Fosse.

Men han er langt fra sikker på at Havila vil klare å refinansiere lånene som forfaller i 2020.

– Restruktureringsforslaget er egentlig bare å utsette problemet. Selskapet er fortsatt helt avhengig av at markedet kommer seg kraftig innen utgangen av 2019 for at de skal holde seg flytende, sier han.

Alle ser mot Fosnavåg

Som nevnt innledningsvis, er det mange som følger med på hva som skjer i Fosnavåg i dag.

Havila, med 27 skip i flåten, er det første offshore service-rederiet som har lagt hodet helt inn på blokken, etter at inntektene sviktet i hele segmentet høsten 2014.

Det som utspiller seg her, vil være gjenstand for læring når flere rederier ventes å havne i lignende situasjoner den kommende tiden.

Læringen så langt, er at det er viktig å få obligasjonseierne på lag tidlig, konstaterer analytiker Kristoffer Pedersen i Nordea Markets.

– Forskjellige løsninger

Til forskjell fra rederier som ikke er på børs, plikter Havila å opplyse aksjonærene om større endringer i driften. Dermed har både nasjonale og internasjonale medier hatt muligheten til å følge tett med på rederiets kamp for å holde seg flytende.

Rederiene Island Offshore og Volstad Maritime har begge obligasjonslån som forfaller i løpet av inneværende år, men siden de ikke er børsnoterte, har allmenheten mye mindre grad av innsikt i prosessene som skjer her.

I alle tilfeller er restruktureringen av gjelden i Havila selve testen på hvordan banker og obligasjonseiere vil forholde seg til rederier som ikke makter å overholde sine finansielle forpliktelser.

– Vi tror det vil bli ulike løsninger, basert på en case-to-case vurdering, sier Fosse.