Grønn omstilling – fra olje til Nav?

Dessverre skapes det ikke så mange nye arbeidsplasser utenfor oljen. De pågående endringene det siste halvannet året er utelukkende en omstilling til høyere arbeidsledighet.

MENINGER 07.01.2016 06:07 Av Leif Sande
 
sande Leif Sande er leder i LO-forbundet Industri Energi,  leder for energiseksjonen  i den globale fagorganisasjonen IndustriAll og styremedlem i Industriansatte i Norden. Startet karrieren som prosessoperatør og klubbleder på Mongstad, men har vært tillitsvalgt på heltid i de siste 25 årene. Representerte i mange år SV i kommune- og fylkespolitikken, og som vara på Stortinget, men er i dag medlem av Arbeiderpartiet.

Klimamøtet i Paris er over. Ambisjonene er store. Å unngå en oppvarming av klima ut over 2 grader, og helst ikke ut over 1,5 grader, vil stille oss overfor store utfordringer. Miljøbevegelsen hadde ikke engang fått satt seg på flyene fra Paris før de utbasunerte at dette måtte bety stopp i norsk oljevirksomhet.

Slike forslag er dessverre helt uvirksomme i forhold til klima. Istedenfor å bruke penger på tiltak som kan redde klimaet,  kastes pengene bort på symboltiltak som har liten miljøeffekt. Verdien av slike tiltak ligger først og fremst i at mange kan lette sin samvittighet fordi de føler de er med på å støtte noe som er bra, samtidig som det skjer en polarisering i forhold til alle de som må ta belastningen i form av tapte arbeidsplasser.

I tillegg vil inntektsstrømmen til samfunnet reduserer så kraftig at muligheten for å gjennomføre miljøtiltak vil reduseres.

Mulighetene vi har

Det er ikke så stor uenighet om at vi skal fortsette med den eksisterende olje- og gassproduksjonen, og vel og bra er det. Uenigheten dreier seg først og fremst om hvorvidt vi skal lete etter og bygge ut nye områder. Jeg mener det vil være ille å ikke benytte oss av de mulighetene vi har.

Mange snakker om at den nedgangen vi nå ser i oljeindustrien betyr starten på en grønn omstilling.  Dessverre skapes det ikke så mange nye arbeidsplasser utenfor oljen. De pågående endringene det siste halvannet året er utelukkende en omstilling til høyere arbeidsledighet. På ett og et halvt år har arbeidsledigheten i Norge steget med 40.000, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Grønn industri

Vi ser også at de som sterkest argumentere for omstilling fra olje til grønn industri, er de som sterkest motarbeider utviklingsmulighetene for grønn industri.

Kabler til utlandet vil være ødeleggende for den kraftforedlende industrien som er vår nest største etter oljen. Utviklingspotensialet i denne industrien er stor dersom vi kan hold kablene borte. Men med disse blir prisen høyere, og våre produkter får et langt sterkere karbonfotavtrykk ved at vi kommer til å importere mye kullkraft gjennom kablene. Kablene vil eksportere over 10 Twh kraft og gir ikke nevneverdig mange nye arbeidsplasser.

Hadde kraften i stedet gått til foredling ville det ha gitt mange tusen nye arbeidsplasser. Krafteksporten vil og erstatte norsk gass i utlandet. Norsk kraftforedlende industri produserer blant annet lettmetaller, metaller til vindmøller og silisium til solceller. Alt dette er nødvendig for å få en grønnere verden.

Inntekter til samfunnet

Norge er av de landene i verden som produserer olje- og gass med minst utslipp så vel til hav og luft. Vi er anerkjent ved å ha den høyeste sikkerhetsstandarden i verden. Og dette har vi jobbet for, det er ikke tilfeldig.

I tillegg har vi et høyt skatte- og avgiftsnivå på virksomheten,  slik at vi tar inn solide inntekter til samfunnet. Vi har bygd ut en storartet velferdsstat. Og for eksempel er grunnen til at Norge som det eneste landet i verden har en fantastisk stigning i tallet på elbiler, ene og alene de omlag 25.000 arbeiderne på sokkelen og øvrige ansatte i oljevirksomheten på land. Elbil-satsingen hadde aldri vært mulig uten oljen.

Må distansere oss fra miljøbevegelsen

For å sette det inn i et perspektiv:  FNs høynivågruppe på klimafinansiering har sagt det vil være helt avgjørende for å nå klimamålene at vi får satt en pris på CO2. Beløpet som har vært nevnt er omlag 200 kroner per tonn Co2. Dersom hele Norges samlede CO2 utslipp skulle fått en slik prislapp hadde dette tilsvart mindre enn 10 dagers produksjon fra norsk sokkel.  Oljen og gassen vår gir oss således eventyrlige muligheter til å være med å bygge en grønnere verden.

Skal vi få en effektiv klimapolitikk som alle kan stille seg bak må vi distansere oss fra miljøbevegelsen. Den er viktig for å holde fokus på utfordringer, men ikke med tanke på løsninger.

85 prosent er fossil energi

Verdens bruk av energi utgjør i dag nesten 13.000 millioner tonn oljeekvivalenter per år . Av dette utgjør fossil energi  85 prosent.

I snitt i verden bruker vi hver omlag 1,8 tonn per år. I Norge bruker vi 9 tonn hver. Dette betyr at om alle skal ha samme forbruket som oss må det totale energiforbruket i verden femdobles.  Vi har i Norge på grunn av spesielle forhold et svært høyt energiforbruk, men om en ville høyne snittforbruket i verden til det som i dag er OECDs gjennomsnittlige nivå ville det totale energiforbruket  måtte økes 2.5 ganger.

Øker med velstanden

Og forbruker øker stadig, og det gjør det i alle land som ikke har store kriser, for eksempel stor arbeidsledighet slik som Spania.

Energiforbruket er på mange måter synonymt med velstanden i et land. Og når folk rundt omkring i verden drømmer om bedre liv, drømmer de i praksis om mer tilgang på energi. Skal man i tillegg ta høyde for at befolkningen i verden i 2050 vil være 10 milliarder med India som det største landet, vil dagens energiforbruk måtte økes 3,5 ganger dersom alle innbyggerne skal oppnå det samme som innbyggerne i OECD landene.

Vår største utfordring

Om verden utvikler seg slik vi ønsker – at alle mennesker på denne kloden skal kunne oppnå samme levestandard som oss – vil dette være vår største utfordring i forhold til klima. Fordi vi ikke har lov å nekte noen å drømme om bedre liv.

I et slikt perspektiv blir mye av norsk miljøinnsats helt feil. For eksempel elektrifiseringen av Utsira hvor vi bruker svært mye penger på et tiltak hvor reduksjonen skjer innen det felles europeiske  kvotetaket. Våre reduksjoner betyr jo bare at andre utslipp kan øke. I tillegg kan gassen som ville vært brukt til energiproduksjon på sokkelen om man ikke hadde fått strøm fra land, kunne selges til for eksempel husholdninger i Europa som ligger utenfor kvotetaket og dermed fører til økte utslipp.

Vannkraft

Det norske forbruket av energi er i hovedsak basert på vannkraft, og som vi ser av grafen nedenfor utgjør det fossile innslaget kun 1/3 av energiforbruket vårt, mens fornybart utgjør 2/3.

norway

Vårt energiforbruk er omtrent det doble som for gjennomsnittet av OECD landene, og skyldes blant annet at vi er store innen kraftforedlende industri. Det vi bruker av fossil energi utover det som medgår i oljesektoren er i hovedsak innen transport.

Sammenligner vi oss med et land som Tyskland har de et energiforbruk som er mye lavere per innbygger enn hos oss.

 

Germany

Men samtidig bruker de mer fossilt brensel enn oss for å produserer den energien de bruker. I begge landene ser vi imidlertid at fossilt energiforbruk går ned.

Ser vi hen til den delen av verden som bruker minst energi er situasjonen en helt annen. For eksempel et land som India med 1,3 milliarder innbyggere og kraftig vekst. De mer enn 100 millioner mopedeierne ønsker bil og de som ikke har moped ønsker seg moped. De krever akkurat de samme tingene som oss: hus, hjem, bil.

Skal energiforbruket opp på som samme nivå som for eksempel i Japan, må energiforbruket sjudobles.

India

 

Og som vi ser av denne grafen vil det være helt umulig for India å øke energiforbruket uten at det også betyr bruk av mer fossilt brensel.  Det er denne situasjonen som er representativ for den overveldende største delen av verden. Ikke situasjonen i Tyskland eller Norge.

Egoistisk

Klimautfordringene lar seg løse. Det som det til syvende og sist dreier seg om er prislappen og villighet til å betale.

India og andre land er i dag på veg til å arbeide seg ut av fattigdommen og vil forhåpentligvis oppnå samme velstand som oss i de rikere landene. Men dette betyr også at de pådrar seg de samme problemene som de rike landene, med kraftige økninger i utslipp om ikke resten av verden bistår dem i utviklingen. Og her snakker vi både om penger og teknologiutvikling.

Da gjelder det primært å bruke tilgjengelige ressurser der de har størst klimaeffekt direkte eller indirekte gjennom teknologiutvikling. Det er egoistisk å bruke pengene på dyre nasjonale tiltak med begrenset eller negativ global effekt.

Olje for klima

Vi må derfor bruke de mulighetene en sterk oljesektor gir oss til å sørge for tiltak i andre deler av verden der klimaeffekten per krone er stor. Dette bidrar til langt større kutt enn om vi hadde gjennomført dem her hjemme.

Også nasjonalt er det etablert en rekke støtteordninger til tiltak som oljeøkonomien vår muliggjør. Stort sett svært gode ordninger som har både miljø-  og sysselsettingseffekter. Det er viktig å opprettholde og styrke disse.

Livssyklus-analyser

Et hvert klimatiltak må bli gjenstand for en livssyklusanalyse. Det hjelper ikke mye at noe ikke slipper ut klimagasser dersom det har blitt sluppet ut enorme mengder klimagasser i produksjonsprosessen.  Eller om en struper et klimautslipp ett sted, og det gjenoppstår et annet sted slik som ved Utsira- elektrifiseringen.  Livssyklusanalyser mangler helt når det skal settes i verk klimatiltak.

Karbonfangst og lagring

Vi har gjennom Test Center Mongstad (TCM), Gassnova og forsøksprosjektet med CO2 rensing fra sementproduksjonen ved Norcem Brevik, markert oss som et land som vil bidra til utvikling av renseteknologi. Dette er det viktigste tiltaket i verden om vi skal oppnå en reduksjon i CO2-konsentrasjonene. Denne teknologien kan i motsetning til fornybarsatsingen også bidra til reduksjoner i atmosfærens innhold av klimagasser.

I tillegg til teknologiutvikling trenges også lagringssteder, og her har formasjoner i Nordsjøen blitt pekt på som perfekte lagre. Og så må myndighetene se til at det fortsatt er mulig å legge røret fra Mongstad til CO2-lagrene i havet, selv om det nå ser ut som at de vil la Sverdrup- ilandføringen okkuperer traseen som var planlagt til CO2-lagringen.

Sats på fornybar energi

Dette er viktig både nasjonalt og internasjonalt. I Norge kan vi legge til rette for utbygging av mer smelteverksindustri. Vi er allerede store på dette området.

Med unntak av Norsk Hydro er industrien i all hovedsak dominert av utenlandske eiere.  Det et lite paradoks at vår nye miljø-guru Jens Ulltveit-Moe har lagt all produksjon av solcellesilisium til USA, mens en kinesiske statsbedrift er den som står bak den norske produksjonen i Kristiansand.

Skånsomme reguleringer

De vernede vassdragene er i dag uregulerte og gir få muligheter til å styre de enorme vannmassene som kommer ned. Skånsomme reguleringer kan være med på å gi oss mer strøm, samtidig som man ikke trenger å bruke pengene på foreslåtte flomvoller med steinsetting av elvekanter etc. Dette er et bidrag til såvel reduksjoner i klimagasser som til tryggere liv for de som bor i de flomutsatte områdene. Og oppå dette gir det inntekter.

Norge ligger ikke langt fremme i vindmøllesatsingen i verden. Men innen havvind har vi et godt utgangspunkt basert på vår erfaring som offshore-nasjon. Dette bør være et satsingsområde som også kan ha god sysselsettingseffekt.

Elbilpolitikk

Norge er det landet i verden som har kommet lengst i satsingen på å få el-biler på veien. Hvorvidt dette er god miljøpolitikk i et livssyklusanalyseperspektiv er ulike oppfatninger om. Det er også et dyrt tiltak. Men i Norge brukes i hovedsak strøm basert på vannkraft slik at utslippene i bruk er tilnærmet lik 0.  I tillegg er elbilen med på å redusere miljøbelastningen på byene.

Dette er en politikk som bør videreføres. Men i et globalt perspektiv tror jeg satsingen på hydrogen vil bli langt viktigere.

Hydrogen

Vi har også tradisjoner med produksjon av hydrogen i Norge. Hydrogen er et lagringsmedium for energi, og kan således flyttes og fraktes på tanker på samme måten som dagens drivstoff. Hydrogen kan i dag fremstilles på flere måter, som alle krever energi. Den mest effektive måten å produsere hydrogen på i dag er basert på gass.

Og skal dette bli miljøvennlig kreves CO2-rensing. Jeg har tidligere tatt til ordet for at dette burde være noe Statoil burde satset på på Mongstad. Statoil er i dag en av verdens største drivstoffprodusenter, og en verden på veg mot nye drivstofftyper burde være midt i blinken for Statoil.

Det globale klima

Følger man anvisningen ovenfor kan vi oppfylle klimaforpliktelsene våre, utvikle oss som oljenasjon og i mange  tiår ta med oss de arbeidsplassene og de inntektene oljevirksomheten gir oss.

I tillegg vil vi fremstå som en nasjon som ikke brukte alle pengene på dyre klimatiltak hjemme. Vi var opptatt av det globale klima, de mest effektive tiltakene som gav størst reduksjoner, samtidig som vi bisto de som ikke hadde penger til å finansiere sine egne klimatiltak

Oljevirksomheten vår vil bestå til det ikke lenger er lønnsomt å utvinne olje fra norsk sokkel. Når det blir vet ingen.  Når den dagen kommer bør vi gradvis også ha omstilt oss til noe annet.

Les også Leif Sandes tidligere kommentarer på Sysla:

Sjekk Leif Sandes Facebook-side her.