Her innser han at hurtigruten Kong Olav ikke kan reddes

Jan Ivar Furevik fløy til Burma for å kjøpe det legendariske hurtigruteskipet. – Med en gang jeg så båten skjønte jeg at dette aldri kom til å gå, sier han.

MARITIM 25.12.2015 10:51 Av Gerhard Flaaten
 

Få skip vekker så sterke følelser hos nordmenn som hurtigrutene. Dette er historien om MS Kong Olav.

15. november 1963 ble byggnummer 433 sjøsatt fra Bergens mekaniske verksteder i Solheimsviken i Bergen.

Fartøyet var det tredje hurtigruteskipet som ble bygget av Det Stavangerske Dampskibsselskab, og erstattet MS Sanct Svithun, som forliste på Folda utenfor kysten av Trøndelag i 1962.

Fra glansdagene. Foto: captainsvoyage.com

Fra glansdagene. Foto:
captainsvoyage.com

Topp stand etter 33 år

De neste 33 årene seilte Kong Olav hvileløst over 950 turer mellom Bergen og Kirkenes.

Selv ikke skadene etter en alvorlig grunnstøting utenfor Florø i 1994, kunne sette skipet ut av spill.Da den folkekjære Kong Olav den femte døde i 1991, hadde skipet som ble kalt opp etter ham fortsatt flere gode år igjen langs norskekysten.

Da hun klappet til kai i Bergen for siste gang i hurtigrutetrafikk 2. juli 1997, var skroget, inventaret, den syv-sylindrede B&Wdieselmotoren og resten av skipet i topp stand.

Skipet var da allerede solgt til den thailandske forretningsmannen Vikrom Aisiri (68).

Han ville bruke gamle Kong Olav som hotellskip og plattform for fritidsdykkere i Thailand.

Dette var synet som møtte Jan Ivar Furevik. Foto: privat

Dette var synet som møtte Jan Ivar Furevik. Foto: privat

Ingen kunne forestille seg hvilken skjebne skipet senere skulle lide, da hun satte kursen fra fødestedet i Solheimsviken mot det sørøstlige Asia.

La “Kongen” i opplag

Det skulle gå ti år før en nordmann satte sine ben om bord i “Kongen” igjen.

I mellomtiden hadde den nye eieren etter en kort sesong funnet at fartøyet var uegnet som dykkerplattform.

Da finanskrisen slo inn over Asia for fullt mot slutten av 90-tallet, la eieren den gamle hurtigruten i opplag på grensen mellom Burma og Thailand.

Planer verserte om å gjøre henne om til hotellskip og kasino, men alt var i det blå frem til en trønder ved navn Jan-Olav Storli trådte om bord 1. juli 2007.

– Gikk inn i en tidskapsel

Storli flyttet til Bangkok på 90-tallet, men begynte i 2005, å jobbe som pr-sjef for Thailands største eiendomsutviklingsfirma.

Da visste han bare at skipet han hadde et helt spesielt forhold til, var ett eller annet sted i landet.

Skipsklokken. Foto: privat

Skipsklokken. Foto: privat

Mens Storli var under utdannelse i 1987 hadde han nemlig arbeidsuke om bord på Kong Olav, før han senere jobbet som dekksoffiser på cruisefart over hele verden.

Muligheten til å komme om bord i 2007 fikk han ved en ren tilfeldighet, da han kom i kontakt med eieren av skipet i forbindelse med jobben i Thailand.

– Jeg husker jeg var fryktelig imponert over hvor god stand skipet var i. Det var som en tidskapsel – forruten den klammende varmen var det som å komme om bord fra kaia i Finnsnes, sier Storli til Maritime.no.

Kongen på veggen

Det var tydelig at skipet ikke har vært benyttet mye siden det ble solgt til Thailand.

På et bord i mannskapsmessen lå en bunke norske aviser fra juni 1997. I en krok lå et norsk sjokoladepapir, og på skottet hang fortsatt bildet og relieffet av Kong Olav.

Fakta

MS Kong Olav
  • Sertifisert for 700 passasjerer i innenskjærsfart, og 510 i liten kystfart, samt 186 i internasjonal fart
  • Kapasitet: 218 køyer
  • Opprinnelig pris: 16,5 mill norske kroner
Tanken om å få skipet over i de rette hender og få henne tilbake i drift begynte å spinne i hodet hans. Storli avtalte med eieren at han kunne prøve å selge skipet tilbake til Norge, og han begynte å lodde stemningen hjemme.

– Det ble raskt klart for meg at dette er et spesielt skip for folk. Det er veldig mange som har sterke følelser knyttet til det, sier Storli.

– Umulig å ikke bli forelsket

Han er en av dem.

– Det er et fantastisk godt fartøy, bygget i en nydelig stil. Det har en profil og en påtagelighet ved kaia som er ganske usedvanlig. Det er umulig for en sjømann å ikke bli forelsket i en slik skipstype.

Storli fikk mange henvendelser fra organisasjoner og privatpersoner som var interesserte i båten. De fleste var norske, men også noen få utenlandske meldte seg.

I starten var eieren behjelpelig.

– Men så ble interessen så stor at han nok tenkte han kunne gjøre noe business ut av dette. Det var da det ble vanskelig, sier Storli.

Nedringt etter Kong Olav-annonse

Da han endelig la fartøyet ut for salg på det åpne markedet, var det gått fem nye år.

Det var knapt en sjel i landet som ikke fikk med seg annonsen på nettstedet Finn.no med overskriften “Historisk hurtigruteskip til salgs”, som gikk som en farsott på sosiale medier og ble omtalt i flere nettaviser i årsskiftet 2012-2013.

Storli ble regelrett nedringt.

Ville kjøpe for 5,7 millioner

En av dem som slo på tråden, var en ung mann fra Knappskog på Sotra utenfor Bergen.

I oktober 2013 satte Jan Ivar Furevik seg etter mye om og men på et fly til Burma.

Ett døgn senere befant han seg i en liten båt på vei ut til Son Island, like ved den thailandske grensen.

Fra avstand så han siluetten av Kong Olav, skipet han hadde prutet ned i 5,7 millioner norske kroner.

Saumfarte skipet i syv dager

Men da han nærmet seg, så han at bildet i annonsen ikke samsvarte med virkeligheten.

– Med en gang jeg så båten skjønte jeg at dette aldri kom til å gå, sier Furevik.

Dette møtte Furevik i Burma

Dette møtte Furevik i Burma. Foto: Privat

På forhånd hadde han skaffet investor og vært i kontakt med Norsk skipsregister og Lloyds, for å få papirer på hva som måtte til for å få klasset båten, og få den tilbake i drift.

Sammen med representanter fra et portugisisk og et singaporeansk verft tilbragte han syv hele dager om bord i skipet.

Pris: 200 millioner kroner

Da 33-åringen satte seg på flyet tilbake til Norge, hadde han likevel fortsatt håp. De gikk gjennom hver eneste centimeter av båten, forteller han.

– Det var nedslående. Alt var pill gjennomrottent og rustet – alt var forfalt. Det eneste som var brukende var hovedmaskinen, men propellakslingen og alt sto fast, sier han.

Men da prisoverslaget kom fra verftene som hadde vært involvert i prosjektet, svant håpet hen.

Det ville koste 200 millioner kroner å få skipet i slik stand at det kunne klasses.

– Vi kunne like gjerne fått tak i tegningene og bygget det på nytt, sier Furevik.

Etter noen krampetrekninger slo han ideen fra seg for godt.

Fant Kong Olav ved en tilfeldighet

Håpet om å se Kong Olav seile langs norskekysten igjen, eller i det hele tatt, hang allerede i en meget tynn tråd. Etter at Furevik ga opp, så det bekmørkt ut.

Den siste nordmannen som var om bord i Kong Olav, er Karl Fred Kristensen (70) fra Kragerø.

Han flyttet til Thailand for femten år siden, og har vært bosatt i Chumpon de siste årene.

Han var ikke klar over at han hadde det sagnomsuste skipet like i nabolaget, før han tilfeldigvis så det fra veien de han krysset broen over en fjordarm av Andamanhavet, cirka 50 kilometer nord for Ranong for halvannet år siden.

– Jeg skjønte med en gang at det var en gammel hurtigrute jeg så, men kunne ikke skjønne hvorfor den lå der. Men jeg så navnet Kong Olav og begynte å sjekke opp i saken, sier Kristensen, som tidligere har vært intervjuet av Thailands Tidende.

Vil lage restaurant av inventaret

Området hvor Kong Olav ligger er eierens private grunn, godt bevoktet av sikkerhetspersonell.

Etter å ha sjekket litt rundt ble det raskt klart at skuta var i så dårlig forfatning, at å flytte den ville være et sjansespill.– Jeg vet ikke hvorfor, men der var et voldsomt sikkerhetsoppbud. Jeg prøvde å komme inn til skipet første gang jeg så det, men det var bare å glemme, sier Kristensen.

Dermed falt ideen om å skaffe investorer for å redde hele skipet.

– Men jeg tenkte at det måtte være mulig å redde noe av inventaret, og lage en Kong Olav-restaurant, sier Kristensen.

– Et forferdelig syn

I september i år klarte 70-åringen å få til en avtale med eieren om å få komme om bord i skipet, via en mellommann.

Det var et begredelig syn som møtte ham.

– Forferdelig. Det var mugglukt nede i lugarene og i salongen. Det meste var ødelagt av vann.

Foto: privat

Foto: privat

Kristensen, som nå kanskje er den eneste som kan redde noe av Kong Olav, vet ikke hvordan han skal gripe saken an videre.

– Det virker som eieren ikke er interessert i å selge deler av båten – han vil selge hele. Men det virker på meg som han vil være fornøyd bare med å bli kvitt den nå, sier han.

– Skjærer meg i hjertet den dag i dag

Hjemme i Trønderlag sitter Jan-Olav Storli og angrer på at han ikke gjorde mer for å redde “Kongen”, mens det ennå var mulig.

– Det skjærer meg i hjertet den dag i dag at jeg ikke tok steget helt ut for å få henne reddet i 2007. Frem til da hadde de vaktmester på henne, som tettet lekkasjer og fulgte med. Han ble tatt av jobben like etter jeg var om bord, og da kom skadene som et snøras, sier Storli, som i dag er skipper på en ferge i Trøndelag.

Hvis Kong Olav hadde fått ny eier i 2007, kunne hun blitt satt i drift med ganske mindre for-arbeid, og økonomiske ressurser, mener Storli.

– Jeg er nok irritert på meg selv, men slik er det med etterpåklokskapen, sier han.

– Helt klart at fartøyet er fortapt

I juli i år så han skipet for siste gang. Det skjedde da han var i Thailand i forbindelse med et sommer-engasjement for turistmyndighetene i landet.

–  Jeg tok en avstikker for å se henne. Det var hjerteskjærende – det er helt klart nå at fartøyet er fortapt.

– Vi må minnes henne slik hun var

Engasjementet rundt hurtigruten er fortsatt stort på nettsiden mskongolav.net, som Storli startet i 2012.

– Det er ingen andre hurtigruter som nærmer seg i popularitet. Det er noe med navnet, Kong Olav, folkekongen. Hun er så usedvanlig vakker, og utrolig spesiell for så mange, sier Storli.

Det er med stort vemod han nå konstaterer at slaget om å redde “Kongen” for lenge siden er tapt.

– Kampen er over nå – det er ikke noe håp. Vi får minnes henne slik hun var, og heller støtte de prosjektene som finnes i dag.