– Slik får vi flere jobber og lavere klimautslipp

– Å løse klimaproblemene våre gjennom storstilt strømeksport, nedlegging av arbeidsplasser og økt strøm/nettleie på titalls milliarder fordelt på det norske folk, er det overhodet ingen støtte til.

MENINGER 22.05.2015 06:11 Av Leif Sande
 
sande Leif Sande er leder i LO-forbundet Industri Energi,  leder for energiseksjonen  i den globale fagorganisasjonen IndustriAll og styremedlem i Industriansatte i Norden. Startet karrieren som prosessoperatør og klubbleder på Mongstad, men har vært tillitsvalgt på heltid i de siste 25 årene. Representerte i mange år SV i kommune- og fylkespolitikken, og som vara på Stortinget, men er i dag medlem av Arbeiderpartiet.

TNS Gallup la nylig frem sitt årlige klimabarometer. Resultatene er svært oppløftende for oss som er opptatt av fortsatt industrivekst i Norge. Det norske folk er mot nasjonale reduksjoner i klimagasser dersom det går ut over norske industriarbeidsplasser.

Ingen trenger å ha dårlig samvittighet for dette. Norsk industris klimagassutslipp per produsert vare er lavest i verden. Og folket anser eksport av norsk vannkraft som det desidert dårligste klimatiltaket av alle. Sannsynligvis fordi norsk vannkraft er CO2-fri og årsaken til at vi har så lave klimagassutslipp fra norsk industri.

Ny klimavennlig teknologi

Samtidig rangerte 34 prosent klima som den viktigste utfordringen vi står overfor. Kun innvandringen ble rangert som en større utfordring. Likevel – stadig færre er bekymret for de konsekvensene klimaendringene kan få for seg selv eller familien. Dagens regjering får, som den forrige, terningkast tre for sitt arbeidd med å redusere utslipp av klimagasser.

Hele 46 prosent av befolkningen sier at det er viktigere å opprettholde norske industriarbeidsplasser enn å redusere nasjonale utslipp av klimagasser. Det er faktisk ikke mer enn 19 prosent som er uenige i dette.

Og på spørsmål om hvilke klimatiltak folk mener regjeringen bør prioritere, svarer hele 43 prosent at det må satses mer på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi. Kun to prosent sier at det må legges tilrette for mer eksport og import av kraft til og fra Europa.

På alvor

Jeg kan ikke annet enn å se på dette som en sterk støtte til de standpunktene Industri Energi har argumentert for de senere årene. Vi må ta klimautfordringen på alvor, men på en måte som ikke gjør at industriarbeidsplassene forsvinner.  De nasjonale utslippene må tilpasses dette. Vi må heller bruke de internasjonale løsningsmekanismene som eksisterer.

I dag er vi så opptatt av de nasjonale utslippsreduksjonene at disse gjennomføres selv om resultatet er at de globale klimautslippene øker. Og løsninger på klimaproblemene våre gjennom storstilt strømeksport, nedlegging av arbeidsplasser og økt strøm/nettleie på titalls milliarder fordelt på det norske folk, er det overhodet ingen støtte til.

Brutal bråstopp

Det siste året har vi sett en kraftig nedbemanning i oljesektoren. Aktiviteten hadde gått i taket og som alltid når det snur til nedgang fikk vi en brutal bråstopp.

Ingenting er lært siden sist, og jeg kunne gravd frem innleggene mine for 15 år tilbake og holdt dem uten å endre et komma. Også denne gang lempes kompetanse ut av bedriftene i høyt tempo. Dette til tross for at det finnes mange oppgaver som kunne blitt iverksatt for å hindre det enorme kompetansetapet vi nå ser.

Mens maksimal vekst var mantraet for ett år siden, så er det i dag kostnadsreduksjoner.

Elektrokjemisk industri

På den andre siden har vi den elektrokjemiske industrien i Norge. Denne blomstrer og er den nest største eksportnæringen vi har.

1. mai holdt jeg tale i Odda, et samfunn som i mange år har slitt med både miljø- og industriutfordringer.

Are Tomasgård i LO-ledelsen, selv fra Odda, pleier si det slik: “Da vi vokste opp i Odda på 1970 tallet – og fikk lære i kristendomstimene på skolen at det var et under at Jesus hadde gått på vannet – da satt alle vi elevene som et spørsmålstegn og lurte på hva underet var. Hvem som helst kunne jo på den tiden gå tørrskodd over innerste del av Eitrheimsvågen.”

Går som bare det

I dag er fjorden like ren som andre fjorder og industrien går som bare det. Tizir Titanium & Iron (TTI) tar i bruk ny miljøteknologi på smelteverket i Tyssedal. Neste trinn blir å erstatte kull med hydrogen i produksjonsprosessen. Dette vil kunne redusere energiforbruket med ytterligere 40 prosent og kutte CO2-utslippene med 90 prosent.

Boliden, på den andre siden av fjorden, har besluttet å investere nye 350 millioner kroner som vil utvide produksjonskapasiteten fra 175 000 til 200 000 tonn zink pr. år.

På Karmøy planlegger Norsk Hydro milliardinvesteringer i ny aluminiumsfabrikk.

Sol på vei tilbake

Solcelleindustrien sto sterkt i Norge før finanskrisen. På grunn av svake eiermiljøer ble store deler av denne industrien nedlagt. Nå er den på vei tilbake.

Elkem Solar i Kristiansand kjøper opp REC Solar, Norsun i Årdal tjener penger og planlegger utvidelser, og Norwegian Crystals i Glomfjord produserer på nytt i RECs gamle lokaler.

Det samme ser vi andre steder.

Nye arbeidsplasser

Fellesnevneren er at investeringene gir verden et bedre miljø og det norske samfunnet nye arbeidsplasser og flere ben å stå på. Produksjonen økes og utslippene reduseres.

Ringvirkningene er enorme. Disse endringene skjer som følge av sterk omstillingsvilje fra de ansattes side, svært fleksible og kompetente arbeidsstokker, gode støtteordninger fra ENOVA og eiere som er villig til å satse.

Rimelig strøm

Men først og fremst skjer det fordi Norge kan gi tilgang på rimelig strøm. For det er fortsatt slik at økt produksjon krever økt forbruk av kraft.

Denne industrien er en perfekt industri for et høykostsamfunn som Norge med et relativt høyt lønnsnivå.  Et menneske klare maksimal å yte et dagsverk tilsvarende 0,6 kilowatt timer per dag, Den norske kraftforedlende industrien bruker i overkant av 30 milliarder kilowatt timer i året. Dette betyr at energibruken i industrien tilsvarer det årlige arbeidet utført av rundt 150 millioner mennesker.

Det er vannkraften og det høye kunnskapsnivået som gjør at vi har disse 150 millionene årsverk tilgjengelig for norsk industri. Det er disse faktorene som gjør oss til en industriell kunnskapsnasjon fremfor en ren eksportnasjon av elektrisk strøm.

For å sette dette i perspektiv, de 10 milliarder kilowattimer som vil bli eksportert til England tilsvarer en dobling av norsk aluminiumsproduksjon – fra en til to millioner tonn aluminium i året. Strømmen burde heller blitt brukt som en industriell innsatsfaktor i Norge.

Har ikke gått inn

Men dette vil aldri gå om både norsk lønn og norske strømpriser skal ligge på verdenstoppen. Dette har dessverre ikke gått inn hos norske politikere. De tror at vi skal kunne selge strømmen vår til utlandet og samtidig opprettholde et nasjonalt marked med lavere pris på strøm enn de prisene de har i det markedet vi integrerer oss i.

Vi burde vært like opptatt av at prisen på strøm ikke ble for høy, som vi er av prisen på arbeidskraft.

Må ikke bygges

At kraftselskapene ikke ønsker dette er forståelig. Det samme gjelder miljøorganisasjoner som Zero som jo er finansiert av de samme kraftselskapene. Men at norske politikere ikke ser at den storstilte kabelutbyggingen til utlandet vil føre galt av sted, er uforståelig. De to nye kablene som planlegges – Tysklandskabelen og Englandskabelen – må aldri bygges.

«Strømoverskuddet» som kraftbransjen og Statnett har varslet vi vil få i Norden de neste tiårene er basert på tvilsomme regnestykker, der det blant annet legges til grunn at Sverige fortsetter sin atomproduksjon som før. Dette stemmer ikke.

I april kom meldingen fra Sverige om at de stenger ned to atomkraftreaktorer ved Ringhals. Dette alene tilsvarer utfasing av et strømvolum større enn hva Sverige har forpliktet seg til å bygge ut gjennom ordningen med grønne sertifikater, 12- 13 TWh.

-En myte

I tillegg vet vi at kraftproduksjonen i Norge kan bli svekket som en følge av EUs vanndirektiv og strengere begrensinger i norske vannmagasin. Dette betyr at store deler av strømoverskuddet på mellom 25 – 35 TWh som Statnett har lagt til grunn at vi vil få i Norden sannsynligvis aldri vil bli en realitet.

«Strømoverskuddet» er således kun en myte som kraftbransjen forsøker å få plantet fordi det leder til storstilt statlig bygging av eksportkabler, og mye høyere strømpris.

Foregangsland

I undersøkelsen sier også kun 32 prosent at Norge er et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål. Det kunne vi godt ha blitt.

Vi kunne satset på å bruke norsk strøm basert på ren norsk vannkraft til å produsere miljøvennlige produkter innen mange områder. Og vi kunne engasjert oss globalt i utviklingen av karbonfangst og -lagring (CCS) i langt større grad enn det vi har gjort så langt.

Disse to tiltakene kunne gitt verden et bedre miljø, samtidig som det hadde tjent både norsk kraftintensiv industri og norsk olje- og gassindustri.

Fortsetter kampen

Bare på ett område har verden grunn til å være fornøyd med oss. Vi eksporterer mye gass. FNs klimapanel har sagt at økt bruk av gass er helt nødvendig for at vi skal nå målsettingene våre. Men heller ikke dette settes pris på av nasjonal miljøbevegelse.

Men med de resultatene som kom frem i klimabarometeret, er vi i Industri Energi enda mer motiverte og styrket til å fortsette kampen for en industripolitikk som gir vekst samtidig som klimautslippene går ned.

 

Les også Leif Sandes tidligere kommentarer på Sysla:

Sjekk Leif Sandes Facebook-side her.