Arbeidstiden på sokkelen

At Norge har kortere arbeidstid enn andre land er ikke spesielt for de som jobber på sokkelen. Alle i Norge har lavere arbeidstid enn det de har i andre land.

MENINGER 11.03.2015 05:59 Av Leif Sande
 
sande Leif Sande er leder i LO-forbundet Industri Energi,  leder for energiseksjonen  i den globale fagorganisasjonen IndustriAll og styremedlem i Industriansatte i Norden. Startet karrieren som prosessoperatør og klubbleder på Mongstad, men har vært tillitsvalgt på heltid i de siste 25 årene. Representerte i mange år SV i kommune- og fylkespolitikken, og som vara på Stortinget, men er i dag medlem av Arbeiderpartiet.

Mange hevder arbeidstiden på sokkelen er for lav og viser til hva arbeidstiden er for sokkelarbeidere i andre land. Det de ikke tar med i betraktningen er at arbeidstiden på sokkelen er satt med bakgrunn i hva arbeidstiden er i land-Norge, og ikke i forhold til hva arbeidstiden måtte være i skipsfarten, i Storbritannia eller i andre land.

Dette har vært en gjentakende debatt opp gjennom årene. Nå når kostnadene har gått opp på grunn av altfor høy aktivitet, kommer debatten opp igjen.

Har ikke peiling

Riggutvalget ledet av Eivind Reiten og produktivitetskommisjonen ledet av Jørn Rattsø kommer også med angrep på arbeidsrotasjonen. Verken riggutvalget eller produktivitetskommisjonen har peiling om arbeidsrotasjoner på sokkelen. Det de leverer er et venstrehåndsarbeid.

Ukritisk

Reiten-utvalget hevder for eksempel at en 2-3 rotasjon på sokkelen tilsvarer en 5-skifts-ordning på land, men de glemmer å ta med at i en 2-3 rotasjon på sokkelen er ferien allerede tatt ut, mens i en 5-skiftsordning på land kommer ferien i tillegg. Rattsø-utvalget i sin tur legger ukritisk til grunn rapporter fra arbeidsgiversiden (Rystad Energy) som sier at produksjonsnedgangen på sokkelen blant annet skyldes «rotasjonsordninger som krever flere ansatte».

Ikke dokumentert

Dette blir jo helt feil og er overhodet ikke dokumentert. Timetallet som går med til å gjøre jobben har gått ned, og det blir jo en produktivitetsøkning i stedet for en produktivitetsnedgang. At det er flere folk på jobben påvirker ikke dette, det har med hvor mange timer den enkelte jobber.

I det følgende vil jeg foreta en gjennomgang av fakta knyttet til arbeidstid på sokkelen:

Helt fra 1965 har regelen vært at norsk lov skal gjelde for arbeid på plattformer på norsk sokkel. Og så tidlig som i 1967 ble det fra justisdepartements lovavdeling presisert at virksomheten på sokkelen ikke kan antas å ha et så maritimt preg at det omfattes av unntaket i arbeidervernloven for sjøfart, fangst og fiske.

Borer i berg

Diskusjonen på den tiden gikk på om man skulle se på sokkelvirksomheten som en maritim næring eller som en bergverksnæring. Man borer jo i norsk berg, det er bare det at det ligger vann over alt berget.   Ekofiskkomiteen skriver i sin historie at hjertesaken for oljearbeiderne på Ekofisk var å ikke bli klassifisert som sjøfolk, men som anleggs- og industriarbeidere.

Tilsvarte skiftarbeid på land

Arbeidsrotasjonen var på den tiden 8 døgn med 12 timers skift, deretter 8 døgn fri. Etter hver 5. periode ble neste arbeidsperiode sløyfet,  slik at friperioden ble på 24 døgn. Dette ga en arbeidstid på 38 timer uke i snitt og 1824 timer per år etter avvikling av ferie. Som for skiftarbeid i land.

For forpleining var arbeidsperioden 16 døgn og for arbeidere bosatt i utlandet 32 døgn.

Utvalg

I forbindelse med at arbeidsmiljøloven skulle erstatte arbeidsvernloven i 1977 satte myndighetene ned et offentlig partsammensatt utvalg som ble ledet at av ekspedisjonssjef Kåre Halden. Mandatets punkt 1 var å se på om det var behov for tilpasningsregler til arbeidsmiljøloven offshore.

Egne regler

Det var aldri noen tvil om at arbeidsmiljøloven med 36 timers uke skulle gjelde også på sokkelen for faste installasjoner. Dette var industrivirksomhet.

Men samtidig var konklusjonen at forholdene på sokkelen var så spesielle at man måtte ha noen egne regler.  Det ble blant annet tillat å jobbe 12 timers skift, noe som arbeidsmiljøloven ikke tillot.

Dette er det samme som gjelder i dag . Loven har stått uendret på dette punkt siden 1977 – snart 40 år.

Flyttbare borerigger

For flyttbare borerigger ble det også sagt at de driver en industriell og ikke en maritim virksomhet på sokkelen, men fordi de krysset sokkelstatsgrensene så pass ofte var det uhensiktsmessig å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende på norsk sokkel for så å gjøre sjømannslovgivningen gjeldende utenfor. Av den norskregistrerte flåten var bare 20 prosent  av enhetene på norsk sokkel, resten hadde oppdrag utenlands.

Lov om arbeid på skip

For de norske borerigggene ble det anbefalt at disse skulle omfattes av lov om arbeid på skip. For utlenlandske rigger ble det foreslått å ikke regulere arbeidsmiljøet overhodet, men å overlate dette til hjemlandets myndigheter.

Dette ble også løsningen, men likevel slik at det ble utarbeidet egne forskrifter for arbeidstiden på borerigger og dykkere som i praksis innebar samme arbeidstid som for de faste installasjonene.

Så kom Grodagen

Den nye arbeidstiden på 36 timers uke ga i snitt 1877 timer i året.  Justert med 144 timer for  4 ukers ferie ga dette en nettoarbeidstid på 1733 timer. Arbeidsrotasjonen som etter hvert ble benyttet var 2 uker på og 3 uker av.

Da Grodagen kom i 1981 ble dette tallet ytterligere nedjustert til 1727. Arbeidsrotasjonen på 2-3 ga imidlertid en arbeidstid på 1752 timer i året. Dette merarbeidet ble kompensert som overtid med 25 timer per år.

Ny arbeidstidforkortelse

I 1986 krevde LO en ytterligere arbeidstidsforkortelse. Arbeidstiden for skiftarbeidere i land og sokkelarbeidere ble satt til 33,6 timer i året. Netto arbeidstid etter fratrekk for ferie ble da på 1612 timer. Arbeidsrotasjonen ble da forandret fra 2 uker på etterfulgt av 3 uker fri, til 2 uker på, 3 uker fri, 2 uker på og 4 uker fri.

Denne rotasjonen ga imidlertid ikke mer en 1592 timer i snitt på årsbasis, noe som betydde at man jobbet 19 timer for lite. Disse 19 timene ble trukket i lønn, eventuelt fikk man ikke betalt for de 11 første overtidstimene.

Nytt utvalg

I 1988 satte regjeringen ned det såkalt Bullutvalget ledet av dr.juris Hans Jakob Bull. Utvalget fikk som mandat å se på arbeidsmiljølovens anvendelse på petroleumsvirksomheten. Utvalget konkluderte med at også boreriggene skulle omfattes av arbeidsmiljøloven.

I tillegg til at aktiviteten til en borerigg, med unntak for forflytninger, er å se på som en industriell aktivitet, ble det lagt vekt på at det var en konkurranseulempe for norskflaggede rigger at de utenlandske riggene ble regulert av hjemlandets regelverk (flaggstatsprinsippet) når de var på norsk sokkel.

Ved at arbeidsmiljøloven ble gjort gjeldende måtte denne implementeres på alle enheter uavhengig av nasjonalitet.  Loven ble gjort gjeldende i 1992.

Den femte ferieuken

I 2000 krevde LO den  5 ferieuke. Dette gav ytterligere 4 dager av 7,5 timer mer ferie offshore (32 timer). Timene som skulle arbeides ble da redusert fra 1612 til 1580.  Dette førte til  at  isteden for 19 timer for liten arbeidstid ble det nå jobbet 12 timer for mye.

Nye utredninger

I starten ble dette betalt med overtid, noe som var utilfredsstillende for Industri Energi. Vi krevde full ferie slik som alle andre, og innføring av en rotasjon med 2 uker på og 4 uker av (2-4 rotasjon).  Kravet vårt ble først akseptert av Norsk Rederiforbund i 2000. Og etter noen runder med utredningsarbeid innført som ny rotasjon. 2-4 ordningen ble også akseptert av Norsk- olje og gass i 2002.

For få timer

2-4 rotasjon  gir imidlertid ikke mer en 1460 timer som er 120 mindre enn det vi skulle hatt i henhold til tariffavtalen. Det ble da ført diskusjoner om de manglende timene skulle innarbeides slik som det gjøres i den delen av landindustrien som går 6 skift, eller om det skulle trekkes i lønn.

Offshore fant partene at innarbeiding var uhensiktsmessig. Det var bedre å innføre et rent lønnstrekk slik som man hadde erfaring med fra før. Lønningene ble derfor redusert med 7,71 prosent – tilsvarende 120 timer.

Enklere og ryddigere

Det var bred enighet om at dette var en hensiktsmessig løsning. De gamle rotasjonen som først gikk opp etter 11 uker var uproduktive og vanskelige å administrere,  og man fikk overtall i stillinger. 2-4 ordningen  var langt enklere og ryddigere å håndtere. Ingen steder sies dette sterkere en i en rapport fra Konkraft  9. mars 2004 (Konkraft er oljeindustriens program for å se på konkurransekraften på norsk sokkel)

I rapporten  Norsk Petroleumsvirksomhet ved et veiskille – kartlegging av kostnadsbildet på norsk sokkel sies dette:

“Overgang til 2-4 skiftordning planlegges innført av flere operatører norsk sokkel uten særlig etterrekruttering. Dette vil gi en produktivitets-gevinst opp til 7,71 prosent”

Mindre endring

I 2006 ble modellen noe endret. Man reduserte lønnstrekket på 7,71 slik at lønnen ble noe høyer, samtidig som man reduserte overtidsbetalingen ved at en bruker “feil” overtidsformel. Summen av dette tilsvarer det opprinnelige trekket på 7,71 prosent.

Skulle det bli gjennomført en arbeidstidsreduksjon for andre i samfunnet skal dette trekket reduseres eller bortfalle.

Les også Leif Sandes tidligere kommentarer på Sysla:

Sjekk Leif Sandes Facebook-side her.