Den doble energiutfordringen

Det er ikke bærekraftig, og heller ikke riktig, å nekte verdens fattige den økonomiske utviklingen som økt energiforbruk gjør mulig.

MENINGER 22.12.2014 13:50 Av Eirik Wærness, sjeføkonom i Statoil
 

Verden trenger mer energi, selv om oljeprisnedgangen de siste månedene kan gi noen et falskt inntrykk av det motsatte.

IEAs og andres prognoser viser at en verden i økonomisk vekst trenger 35-50 prosent mer energi i 2040, litt avhengig av forutsetninger om hvor høy veksten blir, og hvor mye mer energieffektiv verden blir.

Trenger elektrisitet

FN har de senere årene fokusert på bærekraftig energi for alle som et sentralt virkemiddel for utvikling. Befolkningsvekst og velstandsøkning driver opp behovet for elektrifisering, transport, oppvarming, nedkjøling, produksjon av forbruksvarer og turisme.

1,3 milliarder mennesker har ikke tilgang på elektrisitet. Før 2050 blir vi 2,5 milliarder flere som trenger elektrisitet.

Med tilgang på elektrisitet øker utdanningsnivået og mange menneskers muligheter for utvikling og velstand. Hundrevis av millioner mennesker kan løftes ut av fattigdom og ta del i internasjonalt varebytte og produksjon.

Inntektsøkningen øker etterspørselen etter energikrevende varer og tjenester, og energileveransene er en forutsetning for fortsatt velstandsutvikling. Det er ikke bærekraftig, og heller ikke riktig, å nekte verdens fattige den økonomiske utviklingen som økt energiforbruk gjør mulig.

For mye CO2

Samtidig er utslipp av klimagasser på vei mot nivåer som ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling – kloden blir med høy sannsynlighet for varm.

Konsekvensene er usikre, men alvorlige og kan bli dramatiske. En viktig årsak er at verdens energiforbruk har for høy samlet CO2-konsentrasjon.

Derfor må trendene i energimiksen brytes, slik at CO2-intensiteten i verdens energiforbruk reduseres.

USAs utenriksminister Kerry understreket alvoret i sin tale i Lima. Så er det å håpe at Kongressen og andre lands beslutningstakere forstår alvoret og agerer deretter. Skal vi dømme etter det forsinkede forhandlingsutfallet i Lima er vi ikke der ennå.

Store investeringer

Disse to utfordringene for verdens energisystemer er formidable.

IEA har påpekt at vi må investere over 50 000 milliarder dollar, tilsvarende 120 ganger Norges bruttonasjonalprodukt, frem til 2035, for å levere den energien det er behov for, innenfor rammene av en klimamessig bærekraftig utvikling.

De årlige investeringene må være mye høyere enn de har vært hittil dette årtusenet – en periode som har vært preget av sterkt økende kapitalintensitet og fallende lønnsomhet i energibransjen, til tross for høyere energipriser.

Fornybar

Veldig mye av investeringene må være i fornybar elektrisitet, i olje og gass og i energieffektivisering.

I tillegg kreves sterk vekst i investeringene i atomkraft. En stor del av investeringene må skje i Midt-Østen, Kina og Russland, men vi må utvikle nye olje- og gassressurser også i Norge.

Det er grunn til bekymring for om det vil være tilstrekkelig risikokapital tilgjengelig for slike investeringer. Hvis ikke, hva da? Da møter vi et bærekraftsproblem lenge før 2040.

Mulig, men krevende

Det er mulig å få ned CO2-utslippene og samtidig levere tilstrekkelig energi. Det krever imidlertid helhetlig tenkning og kostnadseffektive tiltak i de viktigste regionene i verden.

Det krever en omlegging av klimapolitikken i retning av høyere karbonpriser – verden må bli mer lik Norge på dette området.

Det krever at vi investerer mer i alle andre energikilder enn kull, og at vi stopper investeringene i kull.

Det krever at vi fortsetter å lete etter og utvikle olje og gass, fordi produksjonen fra eksisterende felt reduseres raskt framover og vil levere mye mindre olje og gass enn det verden trenger, også i en lavkarbonfremtid der behovet for olje og gass etter hvert utgjør en mindre andel av energiforbruket.

Det krever massiv satsing på fornybar energi, både vann, vind og sol, og særlig der elektrisitetsetterspørselen vokser.

Det krever utvikling av ny teknologi for fornybar energi, batterier og andre energilagringsalternativer, og fangst og lagring av karbon.

Dyre og ineffektive tiltak, slik vi ser i ulike deler av verden, er ikke veien å gå – da får vi ikke råd til å løse begge utfordringene.

Utfasing ikke svaret

I en slik sammenheng er utfasing og nedbygging av olje og gass i Norge og andre steder så definitivt ikke svaret – det gjør den første utfordringen helt umulig å løse.

Den nåværende situasjonen med lavere oljepriser kan øke utfordringene med å skaffe til veie tilstrekkelig olje og gass i fremtiden, dersom innstrammingen i oljeselskapene blir sterk og etterspørselen øker mer som følge av de lave prisene.

2015 blir et viktig år. Alle ønsker et gjennombrudd i klimaforhandlingene, men ikke for enhver pris, og gjennombruddet vil derfor ikke komme uten at politikerne makter å forholde seg til den doble energiutfordringen i et globalt perspektiv.

God jul!

Les også: